Hopp til hovedteksten

Havforskningsnytt - 2004

Nr.1 Hva spiser torsken til middag

Mesteparten av torsken vi kjøper i butikken i Norge, har tilbrakt store deler av livet i Barentshavet, der den er en viktig del av økosystemet. Organismene i et økosystem påvirker hverandre mest ved å spise hverandre. Derfor gir svaret på spørsmålet ”Hvem spiser hvem, og hvor mye?” viktig informasjon om hvordan økosystemet fungerer.

Last ned:

Nr.2 Kolmula rik ressurs med store utfordringer

I de siste årene har kolmulefisket økt kraftig. Den totale fangsten har utviklet seg fra ca. 500 000 tonn per år på begynnelsen av 90-tallet til hele 2,3 millioner tonn i 2003.

Last ned:

Nr.3 Hver fjord sin torskebestand

For å få en fornuftig forvaltningsplan for en fiskeart må vi kjenne til om arten er oppdelt i lokale grupper, og i hvilken grad disse representerer uavhengige, sjølrekrutterende bestander eller populasjoner.

Last ned:

Nr.4 Går vi mot en ny istid

Er Golfstrømmen i ferd med å reduseres, slik at Nord-Europa går mot en ny istid? Slike spekulasjoner har versert i flere år. Men det er langt mer som tyder på en motsatt utvikling.

Last ned:

Nr.5 Kan plankton brukes til fiskefor

Produksjonsvolumet i fiskeoppdrett har økt betraktelig i løpet av de senere år. Dersom denne veksten fortsetter, vil det snart bli mangel på de tradisjonelle fiskeråstoffene som brukes i oppdrettsfôrene.

Last ned:

Nr.6 Rekepopulasjoner i Nordøst-Atlanteren

Norge er den eneste rekenasjonen i Nordøst-Atlanteren som ikke fastsetter kvoter for sine rekebestander. Mangelen på en aktiv norsk forvaltning av de viktige rekebestandene i Barentshavet, Svalbardsonen og ved Jan Mayen har delvis skyldtes begrenset informasjon om rekebestandene i disse områdene.

Last ned:

Nr.8 Ishavssel fra ungeproduksjon til kvoter

Mars er kastetid for grønlandssel. Da samles dyrene i store mengder på drivis, relativt konsentrert i både tid og rom, for å kaste unger, dvs. føde. Dette er en viktig tid for de som skal beregne størrelsen på grønlandsselbestanden. Den er nemlig basert på hvor stor ungeproduksjonen er. Så mens hunnene kaster og hannene slåss, surrer det rundt dem av båter, helikoptre og fly fylt med vitebegjærlige forskere.

Last ned:

Nr.9 Hvordan har oppdrettsfisken det

“Har denne fisken hatt et godt liv?” Oppdrettsnæringens kunder stiller stadig oftere dette spørsmålet til selgerne. Hvis ikke fiskens velferd kan dokumenteres, blir det ingen handel.

Last ned:

Nr.11 Japansk rødalge i spredning Graciliaria vermiculophylla

De viktigste mekanismene bak introduksjoner av marine arter er menneskelig aktivitet, som skipsfart og akvakultur. Enkelte av de introduserte artene har tilsynelatende bedre vekstvilkår i sine nye omgivelser, og mange formerer og sprer seg raskt. Nå er en ny rødalge fra Stillehavet i rask spredning langs vestkysten av Europa. Det er sannsynlig at arten vil etablere seg i norsk farvann i nær fremtid.

Last ned:

No.1 what does Cod have for dinner

Most of the cod we buy in the shops in Norway have spent much of their lives in the Barents Sea, where they are an important part of the ecosystem. The different organisms in any ecosystem affect each other mostly by eating each other. So the answer to the question “Who eats whom, and how much?” can provide us with important information about how an ecosystem operates.

Last ned:

No.5 Could We Use Plankton for Fish Feed

The volume of carnivorous aquaculture production has increased significantly over the past few decades. If the tendency continues, we will soon be faced with shortages of the raw materials traditionally used in aquaculture feedstuffs, fishmeal and oil.

Last ned:

No.9 What is life like for a farmed fish

“Has this fish had a good life?” is the question that aquaculture customers are asking more frequently than before. In the future, the well-being of the fish during production may need documentation or there will be no sale.

Last ned:

Fishing Vessel as a Research Platform

Monitoring the marine resources and the environment is vital for Norway, with such huge resources spread throughout an extensive economic zone. Demands for sustainable harvesting and adequate monitoring are becoming ever more stringent, while the availability of the resources needed to carry out these tasks does not always match the sharpened requirements.

Last ned: