Hopp til hovedteksten

Havforskningsnytt - 2003

Nr.1 Vellykket blåskjelldyrking

I et blåskjellanlegg hvor det er en stor skjellbiomasse på et lite område, vil fødetilgangen også være bestemt av anleggets form, plassering i forhold til framherskende strømretning, tettheten av skjell i anlegget og andre nærliggende skjellanlegg.

Last ned:

Nr.2 Skjellhelse

Så langt har norsk skjellnæring vært heldig og unngått alvorlige sykdomsutbrudd. Det er viktig å analysere hvorfor det er slik, og bruke denne kunnskapen på rett måte. Skjellsykdommer kan ikke utryddes, skjell kan ikke vaksineres . . . frihet fra sykdom er et ”være eller ikke være” for en hel næring.

Last ned:

Nr.3 Krillforskning ved Australian Antarctic Division, Tasmania

Akvariet ved Australian Antarctic Division i Tasmania er det eneste stedet i verden der antarktisk krill oppbevares kontinuerlig. Levende krill blir fanget på tokt til Antarktis og deretter holdt i akvariene i flere år etterpå.

Last ned:

Nr.4 Klima og fisk med fokus på Barentshavet

FNs klimapanel har fastslått at temperaturen vil øke i dette århundret, og økningen vil være størst i nordområdene. De neste 80 årene kan vi vente en temperaturøkning på 3-5 °C i atmosfæren nær bakken. Dette vil ha stor betydning for temperaturen i havet og for havstrømmene, noe som igjen vil ha stor betydning for de marine økosystemer.

Last ned:

Nr.5 Lysstyring og tidlig kjønnsmodning av oppdrettsfisk

Normalt vil nesten 100 % av torsken bli kjønnsmoden når den er 2 år gammel. Dette ser ut til å gjelde både avkom av kysttorsk og skrei. Under gode vekstforhold kan en del av hanntorsken også modne som ettåringer. Kjønnsmodningen fører til at torsken taper rundt 30 % av kroppsvekten gjennom en gytesesong.

Last ned:

Nr.6 Domestisering av marine arter

Akvakulturindustrien i Norge fokuserer nå på å utvikle torsk til en økonomisk drivverdig oppdrettsart. I tillegg er det allerede flere aktører som har drevet noen år med oppdrett av kveite. Oppdrett av marin fisk er for det meste basert på villfanget fisk, og en mulig fremtidig suksess er avhengig av kvaliteten på stamfisken.

Last ned:

Nr.7 Videreutvikling av marint oppdrett og havbeite

Utvikling av marint oppdrett og havbeite har i mange år vært en av de prioriterte oppgavene ved senter for havbruk. Vår oppgave er å skape den nødvendige kunnskapsbasen for å utvikle en marin næring som kan fungere i balanse med omgivelsene. Havforskningsinstituttet har et utstrakt samarbeid med næringen og andre forskningsinstitusjoner innenfor dette området.

Last ned:

Nr.8 Fiskehelse

Uten forskning på fiskehelse ville vi neppe hatt noen oppdrettsnæring i dag. Både forebyggende helsearbeid og utvikling av vaksiner har reddet næringen fra den visse død – bokstavelig talt. Utbruddene av furunkulose og kaldtvannsvibriose var katastrofale for femten år siden – i dag er disse sykdommene under kontroll. Men nye arter gir nye utfordringer. Lakselus er i dag et av oppdrettsnæringens største problemer.

Last ned:

Nr.9 Miljøeffektar av havbruk

Ved Senter for havbruk er forsking omkring miljøeffektar av havbruk eit av fi re prioriterte område. Innan dette forskingsområdet skal vi utvikle kunnskap som sikrar at forvalting og næring har eit fagleg grunnlag for ei ansvarleg og bærekraftig utvikling av norsk havbruksnæring.

Last ned:

Nr.10 Fôr, fôring og kvalitet

Norske havbruksprodukter skal være sikker og god mat. Det forutsetter at vi skaffer kunnskap som setter næringen i stand til å skreddersy produkter i henhold til forbrukernes ønsker, og at vi gir myndighetene kompetanse og faglige råd slik at vi får en god forvaltning. Havforskningsinstituttet skal fokusere på biologiske prosesser. Høyt oppe på prioriteringslisten står forskningen omkring nye marine fôrråstoffer og kvalitet.

Last ned:

Nr.11 Codgen genetisk kartlegging på atlantisk torsk

Oppdrett av torsk har vist seg lovende. Men både for å redde de ville torskebestandene og for å få til et lønnsomt torskeoppdrett trenger vi betydelig bedre innsikt i torskens biologi. En del av landets mest sentrale institusjoner innenfor marin forskning – Den blå allianse – foreslår et forskningsprogram for fullstendig kartlegging av torskens arvemasse. I og med at de aller fleste biologiske prosesser reguleres av genene, vil dette gi oss en helt ny mulighet til å forstå hvordan omgivelsene i havet påvirker fisken i de forskjellige fasene i livet.

Last ned:

Nr.12 Teiner med fluktopningar sorterer ut kongekrabbe

Storskalaforsøk med seleksjonsopningar i kongekrabbeteiner, viser at fangsten av krabbe under minstemål kan verta sterkt redusert. Bruk av slike teiner kan spara fiskarane for mykje tid og meirarbeid samstundes som dei fleste hokrabbane overlever fisket.

Last ned:

Nr.13 Reduserer uønskt fangst av kongekrabbe

Uønskt fangst av kongekrabbe i torskefisket vert redusert monaleg ved å bruka stolpegarn. Forsøksfiske viser at stolpegarn som er løfta ein meter over botnen, gir tilfredsstillande fiskefangst.

Last ned:

Nr.14 Mye fisk unnslipper under en kommersiell torsketrål

Fangstseksjonen ved Havforskningsinstituttet har gjort forsøk for å finne ut hvor mye torske-fisk som unnslipper under en kommersiell trål. Under forsøkene unnslapp mer enn 1⁄4 av tilgjengelig torsk over minstemål under trålens fiskeline. Det var likevel mest små fisk som slapp unna. Totalt unnslapp vel 1/3 av all tilgjengelig torsk i trålåpningen. Det påpekes at andel fisk som unnslipper vil variere med størrelsessammensetningen i området.

Last ned: