Hopp til hovedteksten

Havforskningsnytt - 2001

Publisert: 23.03.2009

Vaksinèr stor smolt ved lav temperatur

Både vaksinetype og miljøforholdene påvirker utviklingen av bivirkninger fra vaksinering av oppdrettsfisk. Vanntemperaturen og fiskens størrelse ved vaksinering er viktige faktorer en bør ta hensyn til for å redusere uheldige bivirkninger. En bør ikke vaksinere fisk ved vanntemperatur over åtte grader C, og helst bør fisken være større enn 70 gram.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Vitaminmangel kan gi dårlig eggkvalitet hos kveite

Dårlig eggkvalitet har vært et vanlig problem i kveiteoppdrett. Det er ikke sjelden registrert stor dødelighet på eggstadiet, uregelmessig celledeling i eggene og misdannede kveitelarver. Problemet kan skyldes at stamkveitene ikke får riktig fôr, og dette vil nå Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt undersøke.


Last ned:
Publisert: 23.03.2009

God vekst men svakere filetfarge?

Med tilleggslys om vinteren får laksen god “sommervekst” allerede om våren. Samtidig har vi sett at fisken utnytter fôret bedre, men at fargestoffet astaxanthin blir tatt dårligere opp i muskelfileten. Dermed kan oppdretternes ønske om rask vekst komme i konflikt med markedets ønske om en stadig rødere fisk.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Lakselusforsking ved Havforskingsinstituttet

Lakselus er i dag den mest alvorlege sjukdomen i lakseoppdrett i Noreg. Lusa er også eit alvorleg trugsmål mot villaks fleire stader i landet. Eit overordna mål med luseforskinga ved Havforskingsinstituttet er difor å koma opp med kunnskap som kan bidra til å gjere skadeverknadane frå denne parasittar minst mogelege.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Temperatur og lys påvirker muskelstrukturen hos laks

Temperaturen under eggstadiet påvirker muskelstrukturen hos laks. Det samme gjør lyspåvirkning i ferskvannsfasen. Forsøk gjennomført ved Havforskningsinstituttet, Matre Havbruksstasjon, viser at temperaturen under eggstadiet og kunstig belysning i ferskvannsfasen påvirker både størrelse og antall muskelceller hos laks.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Mye fôr gir liten torsk

Det er nå endelig bevist at gode fôrbetingelser er årsak til den tidlige kjønnsmodningen i torskeoppdrett. Dette viser et forsøk utført av Havforskningsinstituttet. Resultatet gir dermed håp for fremtidens oppdrett, hvor man kan tenke seg at en kortvarig sulting i en gitt periode kan føre til senere kjønnsmodning.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Torskeoppdrett: Kraftig belysning gir minst kjønnsmodning

All oppdrettstorsk som vokser under vanlig dagslys modner om våren som to-åringer. Svakt tilleggslys fører til at en god del velger å utsette modningen til høsten. Kraftig tilleggslys kamuflerer helt den naturlige døgnrytmen, og svært få modner andre året under disse lysforholdene. Dette viser et forsøk utført ved Havforskningsinstituttet.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Skjellforskningen: Stabil produksjon av yngel må utvikles

Hovedutfordringen for kamskjellnæringen er å få utviklet gode, stabile metoder for produksjon< av utsettingsklar yngel og deretter for salgbare skjell. I dag sliter en blant annet med tidvis stor dødelighet på larvestadiet, og Havforskningsinstuttet arbeider sammen med næringen, for å finne årsakene til dette.
Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Regnbueørret - Lys hele døgnet gir best vekst og tidlig sjøtilvenning

Konstant 24 timers belysning gav best vekst hos regnbueørretyngel i ferskvann, og yngelen kunne overføres til sjøvann alt ved 20-30 grams størrelse. I sjøvann vokste den ennå bedre enn fisk som ikke fikk lys hele døgnet. Evnen til å regulere vann- og saltbalansen var også betydelig bedre enn for fisk som fikk annen lyspåvirkning.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Muskelstruktur og filetkvalitet hos kveite

Spisekvaliteten på kveite varierer gjerne gjennom året, både i konsistens, altså fasthet/bløthet, og med hensyn til farge og fetheten på fiskekjøttet. Alle disse faktorene blir påvirket av muskelstrukturen i fileten.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Nedsenkede lys i merdene kan gi mindre lus

Undervannslys i merdene trekker laksen dypere, og den blir dermed mindre utsatt for lakselus. Det viser forsøk Havforskningsinstituttet har gjennomført.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Hvor er vi trygge for lakselus? Havstrømmer og lusebiologi kan gi oss svaret.

Kunnskap om havstrømmer og lakselusas biologi skal nå kombineres, i et forsøk på å kunne svare på spørsmålet hvor havner lakselusa? I nærheten av anlegget ditt eller på villaksen som kommer ut fra neste elv?

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Norsk-arktisk torsk og rekruttering

Har avkom fra førstegangsgytere dårlig vekst og overlevelse? Høyt fiskepress på norsk-arktisk torsk har ført til at en stor del av gytebestanden nå består av førstegangsgytende fisk, og slik er det også i andre fiskebestander. Nå skal et EU-finansiert prosjekt ledet av Havforskningsinstituttet undersøke om dette har negative følger for rekrutteringen til torskebestanden.

Last ned:
Publisert: 23.03.2009

Hyse kan bli ny oppdrettsart

Hyse kan bli en ny oppdrettsart i Norge. Forsøk gjort ved Austevoll havbruksstasjon viser at det er relativt enkelt å produsere hyseyngel, og hysa vokser dobbelt så fort som torsk i oppdrett. Hysa er også en etterspurt og godt betalt fisk. Målet med arbeidet var å undersøke om vi kan bruke samme teknikker i yngelproduksjonen som brukes for torsk, og dessuten finne ut hvor lang tid det tar å fôre hysen opp til markedstørrelse.

Last ned: