Hopp til hovedteksten

Fisken og havet - 2010

FH 2010-1: Metode for lokalisering og verdisetting av gyteplasser i fjorder med dype terskler åpne havbukter og sund

Prosjektet hadde som formål å utvikle en metode for påvisning og verdisetting av gyteområder for kysttorsk i fjorder med dype terskler, havbukter og sund. Storfjorden/Lyngenfjorden i Troms ble benyttet som modellområde.

Last ned:

FH 2010-2: Effekter av seismiske undersøkelser på fiskefordeling og fangstrater for garn og line i Vesterålen sommeren 2009

I forbindelse med Oljedirektoratets seismikkinnsamling utenfor Vesterålen sommeren 2009, ønsket myndighetene at det ble utført et forskningsprosjekt for å skaffe til veie mer kunnskap om hvordan seismiske undersøkelser med luftkanoner påvirker fiskefordelingene og de kommersielle fiskeriene.

Last ned:

FH 2010-3: Oversikt over tokt og faste oseanografiske stasjoner tatt i 2009

Rapporten gir en oversikt over tokt i regi av Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Toktene er utført med forskningsfartøyene ”G. O. Sars”, ”Johan Hjort”, ”Håkon Mosby”, ”G. M. Dannevig”, ”Jan Mayen” samt noen innleide fiskefartøyer i 2009. Kartene viser hovedsakelig CTD- og trålstasjoner, men også planktonstasjoner. For de fleste toktene vises kurs- og stasjonskart samt oversikt over når de faste snittene er tatt. Antall observasjoner pr. måned for de faste stasjonene langs kysten er vist i egen tabell. Toktene er innrapporterte til Det internasjonale råd for havforskning (ICES) i skjemaet ”Cruise Summary Report”. Data fra toktene er tilgjengelig fra Norsk marint datasenter ved Havforskningsinstituttet.

Last ned:

FH 2010-4: Langtransporterte tilførsler av næringssalter til Ytre Oslofjord 1996-2006

Den norske kyststrømmen langs Skagerrakkysten og utenfor Oslofjorden tilføres vann fra Kattegat og Nordsjøen. I Nordsjøen strømmer vann fra Tyskebukta opp langs vestkysten av Danmark med Jyllandstrømmen. Underveis blandes den med vann fra sørlige og sentrale deler av Nordsjøen, før den strømmer inn i Skagerrak. Fra Nordsjøen transporteres atlantisk vann inn i Skagerrak langs sørsiden av norskerenna, og finnes vanligvis på dyp større enn 70 m langs Skagerrakkysten. Transporten av vann fra Tyskebukta og vestkysten av Jylland til Skagerrak er imidlertid vindavhengig, og er størst i perioder med sørlige vinder (høst - vinter). Ved dominerende vestlig og nordlige vinder i Skagerrak (vår - sommer) vil vann fra øvre lag av Skagerrak ofte resirkuleres og periodevis kunne blokkere innstrømningen av vann fra vestkysten av Jylland og Tyskebukta.

Last ned:

FH 2010-5: Kartlegging av førekomsten av hummar i Møre og Romsdal – hausten 2008

Totalt vart det tatt opp 5 552 humrar fordelt på 29 817 teinedøgn (oktober-desember) i denne kartlegginga av førekomsten av hummar i Møre og Romsdal. Fangstane av hummar var fordelt på 3 område: Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. Dei mediane tala på fangstar av hummar pr. 100 teinedøgn varierte mellom 15,5 og 21,2 på Nordmøre, mellom 18,0 og 38,9 i Romsdal og mellom 10,8 og 14,5 på Sunnmøre i perioden oktober – desember. Dei gjennomsnittlige fangstane av hummar pr. 100 teinedøgn var ulikt mellom geografiske område, men ikkje mellom månader. Dei gjennomsnittlege tala på teinedøgn pr. fiskar pr. månad var korkje ulikt mellom geografiske område eller månader. Enkel lineær regresjonsanalyse viste at fangsten av hummar pr. 100 teinedøgn minka med aukande innsats. Den gjennomsnittlige delen med fangstar under 10 hummar pr. 100 teinedøgn var 23,5 % for dei 3 områda i kartleggingsperioden. Resultata frå denne første undersøkinga av hummarbestanden i Møre og Romsdal kan tyda på at hummarbestanden er i ein langt betre tilstand i Møre og Romsdal enn lenger sør, og at den i store deler av fylket ligg godt over forvaltningsmålet på 10 hummar pr. 100 teinedøgn.

Last ned:

FH 2010-7 (endelig versjon)

Kunnskapsstatus leppefisk, utfordringer i et økende fiskeri.

 

Last ned:

FH 2010-8: Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag 2010

Tarenæringen gjennomførte i september 2010 en prøvehøsting av stortare (Laminaria hyperborea) i tre avgrensede områder i Nord-Trøndelag. Bakgrunnen for en slik prøvehøsting er at det i de senere år er det observert en tilbakegang av kråkeboller (Strongylocentrotus
droebachiensis
) og gjenvekst av stortare i Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland, samt tarenæringens ønske om å kartlegge ressursgrunnlaget for tarehøsting i deler av Nord-Trøndelag. Tilstanden i taresamfunnene på Havforskningsinstituttets overvåkingsstasjoner i området rundt fylkesgrensen mellom Sør- og Nord- Trøndelag vurderes for tiden også som stabil og god.

Last ned:

Eldre utgaver:

Eldre utgaver av Fisken og havet finner du i BRAGE IMR