Hopp til hovedteksten
Filterstasjonen i Svartatjern
Filterstasjonen i Svartatjern.
Foto: Terje van der Meeren
Utskriftsvennlig versjon

Svartatjern

Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll er det etablert et pollsystem i Svartatjern for produksjon av dyreplankton til bruk for startfôring av marine fiskelarver (f.eks. torsk og kveite). Dyreplanktonet som produseres i Svartatjern er hovedsakelig hoppekreps (copepoder), som er samme type plankton som raudåta. Metoden som benyttes i Svartatjern fører til at egnet dyreplankton kan filtreres og oppkonsentreres for bruk i relativt omfattende startfôringsforsøk. Copepodene er av utmerket kvalitet, noe som gir god vekst og overlevelse hos fiskelarvene. Som basseng for produksjon av plankton er Svartatjern enestående i internasjonal målestokk.

Svartatjern var tidligere et ferskvann som nå er fylt med sjø. Det ligger ca. 1,5 km nord for Forskningsstasjonen Austevoll og kan bare nås med båt. Bassenget ble opprinnelig etablert i 1984 og var i kontinuerlig drift frem til 2001 da det ble bygget ned. Den gang var volumet ca. 20 000 m3 og største dyp ca. fire meter. Ved hjelp av pumper kunne bassenget tømmes og fylles med sjøvann fra ca. 35 meters dyp.

På slutten av 1980-tallet ble den semi-intensive metoden for produksjon av marin fiskeyngel utviklet her, der pollen fungerer som et produksjonssystem for dyreplankton som høstes og fôres til fiskelarver i poser eller kar. Bruk av gjødsel har vist seg å gi gode forhold for vekst av planteplankton (alger), som igjen er mat for copepodene. Utover på 90-tallet ble Svartatjern derfor brukt til en rekke forsøk for å undersøke blant annet vekst, otolittvekst, overlevelse, næringsøkologi, ernæring og genetiske forskjeller hos fiskelarver. Gode resultater, blant annet verdensrekord i vekst for torskelarver der larvene la på seg opp mot 37 % av sin egen vekt per dag, førte til en omfattende studie av ernæringsinnholdet i copepodene som ble produsert her.

Oppdrettsmetoder torsk

I 2011 ble Svartatjern startet opp på nytt. Ny demning gir nå et større volum (ca. 25 000 m3) og dyp (4,5 m). Filterstasjonen er bygget opp på demningen, og alt vann som pumpes inn filtreres til 80 µm. Dette hindrer effektivt fisk og andre organismer som spiser copepoder i å etablere seg inne i Svartatjern. Midt i bassenget er det satt opp en flåte med strømsetter for omrøring av bassengvannet og pumpe for å forsyne filtrene på demningen. Begge disse er frekvensstyrt slik at optimal omrøring og optimal tilførsel til filterstasjonen oppnås. Pumpen brukes også til å tømme Svartatjern, noe som skjer årlig i februar måned. Strømsetteren skal hindre lagdeling slik at oksygensvikt i bunnvannet unngås. Det er også satt opp en pumpe på flåten for å løse opp gjødsel og spre dette ved hjelp av strømsetteren. Filterstasjonen består av to UNIK-900 hjulfiltre der maskevidde i filterhjulene enkelt kan skiftes. Filtrert plankton fra to størrelsesfraksjoner samles i opp til seks 250 liters tanker, og det innsamlede planktonet konsentreres deretter ned til ca. 10 liter før transport inn til forsøksfasilitetene inne på forskningsstasjonen.

Miljøforholdene i Svartatjern har sin faste årssyklus, men kan påvirkes ved at det pumpes inn nytt vann med jevne mellomrom. Temperaturen i vannet stiger raskere enn årstiden vil tilsi, i midten av mai er det vanlig med 15-18 °C i vannet selv om lufttemperaturen holder seg under 10 °C. Dette skyldes at ferskvann fra nedbør legger seg på toppen og fungerer som glasset i en drivhusbenk. Tykkelsen av dette ferskvannet kontrolleres enten ved hjelp av innpumping av nytt sjøvann som vil presse ferskvannet ut, eller ved økt innblanding med å rette strømsetteren mer mot overflaten. Saltholdigheten vil variere typisk mellom 22 og 33 ‰, som er ideelt for copepodene. Blir det for ferskt så pumpes det inn nytt sjøvann med høy saltholdighet.

I løpet at et startfôringsforsøk er det mulig å hente ut 2-4 milliarder copepoder fra Svartatjern. Hjulfiltrene gjør det mulig å starte med larvestadiene til copepodene (nauplier) som er ca 0,1-0,2 mm store. Dette er en ideell størrelse for mange fiskelarver som er klar for å fange byttedyr når plommesekken er oppbrukt. Etter hvert som fiskelarvene vokser utvides byttedyrstørrelsen ved at filterhjul med stadig grovere maskevidde settes inn i filtrene. Fiskelarvene har en iboende egenskap til å fange de største byttedyrene de kan til enhver tid, og bruk av copepoder som har seks naupliestadier og fem copepodittstadier sikrer at det alltid er byttedyr av riktig størrelse for larvene.

Torskelarver

Torskelarver. Den minste larven er fôret på rotatorier.

Foto: Ørjan Karlsen

Copepoder har forskjellig livssyklus. Raudåte overvintrer i dypet, mens en rekke andre arter legger hvileegg. Artene som klarer å etablere seg i Svartatjern, har alle hvileegg. Det betyr at når livsbetingelsene for en copepodart blir dårlige så legger den egg som synker til bunns. Når det blir bedre forhold, enten det gjelder næring eller miljø, så klekker hvileggene og en ny generasjon er i gang. På denne måten overlever arten ugunstige perioder, for eksempel gjennom vinteren. Copepodartene i Svartatjern er hovedsakelig Acartia sp., Centropages hamatus. Disse har vist seg å være ypperlige som mat for fiskelarver, da de har høyt innhold gunstige fettyper og omega-3 fettsyrer, spesielt DHA og EPA. De inneholder også høye konsentrasjoner av en rekke andre gunstige næringsemner som ulike aminosyrer, pigmenter, jod og vitaminer.

Referanser:

  • Finn, R.N., Rønnestad, I., van der Meeren, T., & Fyhn, H.J. (2002). Fuel and metabolic scaling during the early life stages of Atlantic cod Gadus morhua. Marine Ecology Progress Series 243: 217-234.
  • Næss, T., Germain-Henry, M., & Naas, K.E. (1995). First feeding of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) using different combinations of Artemia or wild zooplankton. Aquaculture 130: 235-250.
  • Naas, K.E., van der Meeren, T., & Aksnes, D.L. (1991). Plankton succesion and responses to manipulations in a marine basin for larval fish rearing. Marine Ecology Progress Series 74: 161-173.
  • McEvoy, L.A., Næss, T., Bell, J.G., & Lie, Ø. (1998). Lipid and fatty acid composition of normal and malpigmented Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) fed enriched Artemia: a comparison with fry fed wild copepods. Aquaculture 163: 237-250.

Kontaktinformasjon

Havforskningsinstituttet
Forskningsstasjonen Austevoll
5392 Storebø

Tlf: 55 23 85 00
Faks: 55 18 22 22

Kart og veibeskrivelse

Mer om yngelproduksjon

Ut fra erfaringene i blant annet Svartatjern er det laget en mer utførlig beskrivelse av teknikker, biologi og økosystem når det gjelder produksjon av plankton i poller.

Temasider om torskeoppdrett.

Kontaktpersoner