Hopp til hovedteksten
Austevoll_1.jpg
Foto: Hege Iren Svensen
Utskriftsvennlig versjon

Hva arbeider vi med?

På stasjonen kan vi følge påvirkninger og resultater fra stamdyr til etterfølgende generasjoner. I tilknytning til dette utføres det forskning innenfor en rekke områder.

De mest sentrale er vekst og reproduksjonsfysiologi og kjønnsdifferensiering. Pubertet og kjønnsmodning/gytebiologi blir studert på molekylært, cellulært og individnivå. I denne sammenheng er det bygget opp et endokrinologisk laboratorium der det blant annet benyttes molekylærbiologiske metoder for kloning av relevante gen, isolering av RNA/mRNA og syntese av cDNA for videre studier av genuttrykk. Videre foretas det rensing og karakterisering av proteiner, peptider og steroider. Det gjøres også analyse av hormonnivåer ved hjelp av immunkjemiske teknikker. Forsøk med eggproduksjon på individnivå utføres i forbindelse med rekrutteringsstudier.

Oppdrettsmiljø

Stasjonen har etablert laboratorier for studier av ulike arters miljøkrav i tidlige livsstadier. I dette inngår studier av mekanismer bak feilutviklinger og deformiteter hos tidlige stadier. Her kan larver og yngel eksponeres for ulike fysiske og biologiske forhold som gassmetning, salinitet og temperatur. Det er tilgang til forskjellige vannkvaliteter som resirkulert vann og dypvann. Systemene benyttes også til å teste eksponering for ulike nivåer av miljøgifter og metabolitter (ammonium med mer).

Sansebiologi, atferd og fiskevelferd

Studier av atferd og sanser som syn lukt, smak og hørsel er ofte innfallsvinkelen til kunnskap om organismers grunnleggende biologi, økologi og velferd. Ved stasjonen er det etablert egne fasiliteter for grunnleggende studier av faktorer av betydning for fiskens velferd og evne til å mestre livet i oppdrett. Dette inkluderer fasiliteter for studier av: læring og kognitive evner hos fisk, toleranse for trykkendringer hos fisk med lukket svømmeblære, toleranse for akutt og kronisk stress, svømmerespirometer for måling av oksygenkonsum under ulike miljøforhold, og en dypmerd for studier av dybdepreferanser relatert til temperatur og fôring. Det er det også bygget opp avansert instrumentering for siluettfotografering og analyse av tredimensjonale posisjonsdata for studier av fødeopptak og bevegelse hos fiskelarver og dyreplankton under ulike miljøforhold. I tillegg har stasjonen instrumentering for mikrospektrofotometri og elektrofysiologi.

"For mer informasjon om infastruktur og forskning på sansebiologi og atferd se: www.fishlarvae.com "

Vekst og fordøyelse i tidlige livsstadier

Det er etablert egne laboratorier for tillaging og testing av fôrkomponenter og formulert fôr – først og fremst for studier knyttet til fødeopptaksstudier og tørrfôrtilvenning av fiskelarver. I tillegg til maskiner for tillaging av mindre fôrmengder fins det mikroinjeksjonsinstrumenter med lupe og digital bildelagring og mikroinjeksjonsutstyr for injisering av flytende fôrkomponenter direkte i mage/tarm hos fiskelarver

Kompetanse og personell

For tiden er det 45 personer som har stasjonen som sitt faste arbeidssted. Dette inkluderer også stipendiater og lærlinger. Stasjonen har 16 forskere og stipendiater, samt 4 forskningsteknikere med tilhørighet i ulike faggrupper. Disse besitter en bred kompetanse også på internasjonalt nivå innen sine respektive fagområder og er sentrale personer innenfor det som er beskrevet over med hensyn til stasjonens viktigste forskningsområder. De øvrige 25 personene sorterer inn under stasjonens basisdrift og er fordelt på gruppene Administrasjon/IKT (3 personer), Teknisk drift (5 personer), Laboratorier (2 personer) og Biologisk drift (15 personer). Forskningsteknikerne innen basisdrift er også sterkt involvert i gjennomføring av de ulike forsøkene som gjennomføres på stasjonen, og de fleste har opparbeidet en solid kompetanse innen sine arbeidsområder.

Forskningsstasjonen har for tiden stamfiskbestander av kveite, torsk, hyse og berggylt. I tillegg har vi for tiden gående mindre mengder av sild, ål, blåskjell og kamskjell som inngår i ulike eksperimenter. En viktig del av stamfiskmaterialet på torsk er en egen bestand av genetisk merket torsk. Stasjonen har konsesjon for landbasert drift for de fleste marine arter og har egne konsesjoner for sjøanleggsdrift på laksefisk (780 tonn MTB) og marine arter (780 [+ 2.340] tonn MTB). Stasjonen har grupper av kveite og torsk som vårgytere, men kan også produsere høstgrupper av egg, larver og yngel ved behov. Stasjonen vil normalt produsere inntil 5.000 yngel av kveite og 30.000 yngel av torsk som forsøksfisk, men det er viktig at behov for forsøksfisk meldes inn så tidlig som mulig slik at vi kan få registrert forsøksfiskbehovet i den rullerende 5-årsplanen for forsøksfisk. Det er også muligheter for inntak av materiale fra naturlige bestander, eller leveranser fra andre produsenter ved spesielle behov. Dette krever også en tidlig innmelding med tanke på klarering fra ulike instanser.

Kontaktinformasjon

Havforskningsinstituttet
Forskningsstasjonen Austevoll
5392 Storebø

Tlf: 55 23 85 00
Faks: 55 18 22 22

Kart og veibeskrivelse