Arbeider med

Mellomårlige variasjoner i rekrutteringen til torskebestanden i Barentshavet påvirker den totale populasjonsbestanden og størrelsen på fiskekvotene. Årsakene til variasjonen er mange og kan variere fra år til år og mellom områder. Individer som overlever det kritiske egg og larvestadiet frem til tidlig juvenile stadiet (5 måneder) vil i stor grad overleve frem til de når tre år og blir del av den voksne bestanden. Antallet treåringer definerer størrelsen på årsklassen, og desto flere individer som overlever de første 5 måneder, desto sterkere blir årsklassen.

De fysiske og biologiske egenskapene til et økosystem har stor betydning for torskelarvenes vekst og overlevelse. Jakten på mat krever at det er byttedyr tilgjengelig i vannsøylen, samt at lysmengden er tilstrekkelig. Om det er lite mat kan turbulens øke påtreffsraten mellom byttedyr og fisk, mens temperaturen i vannet bestemmer de fysiologiske ratene og dermed veksten. For torskelarver er det viktig å vokse raskt, mens man samtidig unngår å bli spist. Dette innebærer en avveining mellom å finne mat eller å bli spist selv, og utløser dermed en adferd som styrer hvor i vannsøylen torskelarvene befinner seg. I avhandlingen benyttes individ-baserte modeller til å forstå hvordan vekst, fødeinntak og overlevelse av torskelarver styres av de fysiske og biologiske betingelsene definert av det miljøet torskelarvene befinner seg i. Resultater viser at daglengden (tilgjengelig lys) styrer fødeinntaket, mens adferd kan være viktig for å unngå predatorer og for å lokalisere mat. Adferden påvirker også utbredelsesområdet til torskelarvene siden havstrømmene varierer i dypet og larvene driver passivt med havstrømmene. Kombinasjonen av lys i mai, en normal tilgang på zooplankton etter våroppblomstringen, og en høy temperatur i vannet vil være idelle kriterier for høy overlevelse og en sterk årsklasse.