Hopp til hovedteksten
Smolt med lakselus.
Smolt med lakselus.
Foto: Espen Bierud
Utskriftsvennlig versjon

Mye lakselus i vest, lite i nord

Årets overvåking av lakselus viser at det var mye lus på utvandrende laksesmolt på Vestlandet, mens det var lite lus på vill laksefisk fra Nordland og nordover. I forhold til i fjor er det noe mindre lus på utvandrende laks på sørlige deler av Vestlandet. I Sogn er det observert betydelig mer enn i fjor, mens det i Nord-Norge er jevnt over lite lus også i år. Overvåkingen viser også at det er mye lus på sjøørret mange steder, spesielt på Vestlandet.

Trolig ble laksesmolt fra Hardanger og Sogn og Fjordane hardest rammet av lakselus i år. Her gikk nivåene av lus som ble observert på fisk fra å være lave tidlig i undersøkelsesperioden til høye, og på slutten av sesongen ble det funnet lakselus på all laksesmolt som ble undersøkt her. Denne økningen ble også observert på sjøørret i de samme områdene. I Romsdal ble det observert tilsvarende økning av lus på laksesmolt, men her var det en reduksjon mot siste undersøkelsesuke.

Laksesmolt fra Rogaland, Trondheimsfjorden og Alta hadde lavere nivå av lakselus sammenlignet med områdene nevnt over. Det ser derfor ut til at laksesmolt herfra har forlatt fjordene uten store mengder lus. Generelt sett var nivåene av lakselus lave på sjøørret på de fleste stasjonene fra Nordland og nordover med noen få unntak hvor lusenivåene var høye.

Resultatene over kommer fram i årets andre framdriftsrapport fra overvåkingen av lakselus på vill laksefisk. Denne rapporten inneholder data over mengde lus på villfisk fra Telemark til Finnmark. Siden ekspertgruppen som er satt sammen i forbindelse med det nye forvaltningssystemet for lakselus (trafikklys-systemet) gjør en risikovurdering i høst, er det ikke gjort en slik vurdering i denne rapporten.

Mer fokus på utvandrende laksesmolt

I år er overvåkingen i større grad enn tidligere rettet mot utvandrende laksesmolt. Periodene for ruse- og garnovervåkingen er derfor justert for å koordinere bedre til når flest laksesmolt vandrer ut fra viktige elver. For å få et bedre direkte mål på hvor mye lus utvandrende laks har fått på seg, er trålingen betydelig utvidet.

- Vi har undersøkt seks fjordområder i en periode over fire uker i hver fjor. I tillegg har vi i år brukt vaktbur med laksesmolt i sju fjordsystemer. Data fra vaktbur-undersøkelsene blir ikke inkludert i denne rapporten da de inngår i den vitenskapelige analysedelen av undersøkelsen, sier Rune Nilsen som er ansvarlig for overvåkingen av lakselus på vill laksefisk ved Havforskningsinstituttet.

Overvåkingen i 2017 ble gjennomført i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), UNI Reserach Miljø og TF Aquaconsult. Feltarbeidet i overvåkingsprogrammet ble utført fra tidlig mai til siste del av juli.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Rune Nilsen
452 29 851
Ørjan Karlsen
922 93 930