Hopp til hovedteksten
Søppel funnet på havbunnen
Eksempler på vanlig søppel funnet på havbunnen: A-C: plasthanske, garn som sitter fast i korallrev og trålwire, D: drikkekartong med plastfôring, E-G: plastpose, pakkebånd i korallrev og søppelsekk.
Foto: Mareano
Utskriftsvennlig versjon

Finner plastposer på 2500 meters dyp

Etter å ha analysert videoopptak av 1200 km havbunn, konstaterer forskere fra Havforskningsinstituttet at det ligger søppel i de aller fleste områdene de har undersøkt. Selv om mengde søppel avtar mot nord, er det funnet søppel også på de nordligste undersøkte områdene øst for Svalbard.

- I Barentshavet er det i gjennomsnitt funnet rundt 155 kg søppel per km2, de største mengdene observerte vi nær land der det på det meste var over 2 tonn per km2, forteller Pål Buhl-Mortensen som er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber med bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.

De største forekomstene av søppel er observert nær kysten og i områder med mye båttrafikk eller stor fiskeriaktivitet. Utenfor Mørekysten er det ikke uvanlig å observere 7 tonn/km2.

Har registrert søppel i 12 år

Havforskningsinstituttet har registrert søppel på havbunnen utenfor Norge i 12 år. Dette gjøres som en del av arbeidet i bunnkartleggingen i Mareano-programmet. Gjennom Mareano er utvalgte deler av havbunnen fra Sunnmøre og nordover i Barentshavet undersøkt. I tillegg til fysiske prøver blir havbunnen filmet med video. Resultatene om forekomst av søppel kommer etter at forskerne har analysert 1660 videoopptak av havbunnen, hvert opptak er på ca. 60 minutter.

- Vi har observert søppel på 28 % av videoopptakene. Denne andelen varierer mellom områder og marine landskap. I fjorder og marine gjel er andelen mye høyere med søppel på henholdsvis 37 og 42 % av videoopptakene, sier Pål Buhl-Mortensen.

Ligger spredt utover

Søppelet på havbunnen ligger stort sett spredt slik at man på videoopptakene kan se for eksempel en hanske et sted og rester av fiskeutstyr et annet. På enkelte steder hvor havbunnen er formet slik at søppelet på grunn av havstrømmer og bunnhelning blir samlet opp, kan det ligge store mengder.
 
- Videoene viser at søppelet hoper seg opp i enkelte marine landskap som trau eller renner på sokkelen eller i dyphavsraviner. Her ligger det ofte 2-3 tonn søppel per km2, sier Lene Buhl-Mortensen, også hun er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Det er over 10 ganger mer enn gjennomsnittsverdien på 200 kg/km2 i området som er kartlagt gjennom Mareano.

 


På dette kartet kan du se hvor forskerne har observert søppel på havbunnen. For å se hele det kartlagte området kan du enten endre kartutsnittet som viser eller zoome inn/ut ved hjelp av verktøyene på venstre side av kartet. Det er ikke obserbvert søppel på stasjoner merket med små sorte punkt , mens ringer med farge betyr at søppel er observert. Se Mareano sin karttjenesten for mer detaljer.

Fiskeriutstyr og plastposer

- Resultatene viser at søppelet i de kartlagte områdene i hovedsak består av plast og fiskerirelatert avfall som garn, line og wire, men vi har observert både plastposer og annet søppel helt ned til 2500 meters dyp, forteller Pål Buhl-Mortensen.

Søppelet som forskerne finner på havbunnen består av materialer som er tyngre enn vann slik at det synker. Eksempler er glass, metall og noen plastikktyper.

- Søppel på havbunnen kan gi ulike problemer; det kan sette seg fast i koraller og andre levende organismer, og det kan også bli begravd nede i selve bunnen. Det vil i så fall gjøre opprydding vanskelig, sier Buhl-Mortensen.

Hvor kommer søppelet fra?

En del av søppelet kommer fra fiskeri- og annen næringsaktivitet i havområdene. I tillegg er det en mengde søppel som kommer fra andre steder, gjerne fra land. Det driver med strømmene og synker etter hvert ned på bunnen.

- Søppel havner i havet både som følge av beviste handlinger og etter uhell. Det er for eksempel anslått at 10 000 containere årlig går på havet under storm, forteller Lene Buhl-Mortensen.

Internasjonale beregninger fra 1991 peker på at 80 % av søppelet i havet kommer fra land. Globalt finnes det mange kilder til havsøppel, plast utgjør 80 % av dette. Plasten har en tendens til å akkumuleres siden den er vanskelig nedbrytelig og vil normalt trenge flere hundre år før den er nedbrutt.