Hopp til hovedteksten
Egg fra torsk og hyse
Egg av hyse (til venstre) og av torsk (til høyre) som har vært eksponert for samme mengde olje i 12 timer. Det er klart flere oljedråper på hyseegget, som har klebrig skall.
Foto: Lisbet Sørensen
Utskriftsvennlig versjon

Oljesøl fører til store skader på hyseegg

Hysa blir mer skadet av oljeforurensning enn torsken, viser ny studie fra HI. Dette endrer måten vi vurderer risikoen ved å åpne nye områder for oljeutvinning på. 

Torsk og hyse er to av de viktigste artene for norsk fiske og de gyter i området Lofoten-Vesterålen. Derfor er det viktig forstå hvordan disse fiskeartene vil bli rammet av en eventuell lekkasje, dersom man åpner for oljeutvinning i området. 
 
For første gang har forskerne nå direkte sammenlignet konsekvenser av oljesøl på torsk og hyse.

Hysa rammes særlig hardt 

Tidligere studier ved Havforskningsinstituttet viste at hyseembryo som klekket etter å ha vært eksponert for et simulert oljeutslipp, hadde store skader som problemer med hjerteutvikling og deformasjon av ryggrad og kranier. Dette er vanlige effekter i oljeeksponerte fiskeembryo, men effektene vi ser hos hysa er mye verre enn ventet hvis man sammenligner med de fleste andre arter. 
 
Doktorgradsstipendiat Lisbet Sørensen har nå systematisk sammenlignet de to artene atlantisk torsk og hyse. Disse omtales gjerne som biologiske «søskenbarn», da de har veldig lik utvikling på tidlige livsstadier. 
 
Men studiet til Sørensen viser at det likevel er store forskjeller mellom «søskenbarna». 
 
–  Vi så en helt spesiell forskjell mellom torske- og hyseegg. Nemlig at hyseeggene som var eksponert for olje, fikk små dråper med olje klebet direkte på eggeskallet. Dette skjedde selv ved ganske lave doser, og bare i løpet av noen få timer. Hos torsken skjedde ikke dette, forklarer hun. 
 
–  Selv om begge artene ble påvirket av eksponeringen, fikk vi bekreftet at skadene på hyseembryoene var svært mye større enn hos torsken. 
 
Sørensen fant også ut at selv helt tidlig i livet tar torske- og hyseembryo opp en lang rekke oljeforbindelser. Dette setter i gang biologiske prosesser i embryoene som igjen fører til store skader i utviklingen. Det har man tidligere ikke vist for disse artene. 

Simulerte oljeutslipp for å måle skadene 

På Forskningsstasjonen Austevoll har HI etablert et system for å simulere oljeutslipp, hvor vi kan eksponere fiskeegg for olje som er mekanisk dispergert i sjøvann. 
 
Det vil si at fiskeeggene er utsatt for en miljømessig relevant eksponering med både små oljedråper og løste oljeforbindelser i vannet. I dette prosjektet har forskerne sett på effektene av langtidseksponering, det vil si at eggene har vært eksponert for olje i omtrent ti dager – helt til de klekker. Underveis i eksponeringen har det blitt gjort mange ulike observasjoner og målinger. 
 
–  Vi måler opptaket av giftige oljeforbindelser i eggene, vi ser på eggene og de klekkede larvene i mikroskop og registrerer avvik i utvikling og hjertefunksjon. Vi måler også biologiske markører for oljeeksponering, forteller Sørensen. 

Ulik risiko for ulike typer fisk 

Studien har stor betydning for hvordan man vurderer risikoen ved å åpne nye områder for oljeutvinning. 
 
Tidligere estimerte forskerne risikoen basert på studier av enkelte arter. Denne studien viser at selv mellom såpass like arter som torsk og hyse, er det dramatiske forskjeller i hvor mye oljeforurensning påvirker fisken. 
 
På grunn av disse resultatene vil nå oljedråper gå inn i effektmodeller for eventuelle fremtidige oljesøl. Man vil også fortsette med å forske på flere fiskeslag. 
 
–  Vi fortsetter nå med å se på effekten på flere arter med fisk, for å få en forståelse om det er flere arter som påvirkes på samme måte som hysen gjør.

Resultatene går internasjonalt 

Resultatene fra studien ble nylig publisert i det anerkjente, internasjonale tidsskriftet PlosOne. De publiserer bare såkalte "open access"-artikler – altså artikler som ligger fritt tilgjengelig for alle å lese. 
 
–  Dette betyr at forskningen vår blir tilgjengelig for alle som kan ha interesse av den, noe som betyr mye for kunnskapsutveksling internasjonalt og mellom fagmiljøer, avslutter Sørensen. 
 

Kontaktpersoner

Sonnich Meier
472 72 166