Hopp til hovedteksten
dorslag
Dyrebare kalorier fra havbunnen ligger igjen i «dørslaget» når Heidi Gabrielsen spyler vekk sedimentet.
Foto: Beate Hoddevik
Utskriftsvennlig versjon

Har kartlagt kaloriene i havbunnen

Havbunnen og dyrene som lever der, er et enorm matfat for andre dyr. Forskere i Mareano-prosjektet har nå beregnet hvor mange kalorier det er snakk om, og har lagt dem inn på kartet.

Kunnskap om hvor mye energi dyrene i havbunnen bidrar med i næringskjeden, er verdifull for forskere og forvaltning. Energikartet til Mareano gjør denne lett tilgjengelig. Foreløpig har prosjektet kartlagt energien i havbunnen fra Lofoten til grensa mot Russland.

(Joule per kvadratmeter per år. Trykk "show legend" for forklaring på mengden per prikk.)

Slik beregner de mengden mat

For å undersøke havbunnen tar forskerne prøver med grabb, bomtrål og slede. De tar med dyrene i prøvene til laboratoriet på land, hvor de blir identifisert, telt og veid. 
P7270284.jpg

Predatorer som kan grave, får tilgang denne buffeten.

Foto: Mareano
 
– Dette er tidkrevende arbeid som krever mye spesialkunnskap. Prosjektet bruker store ressurser på det, men data om artsmangfoldet kan vise endringer i havet over tid og gi bedre forståelse av næringskjeden, forteller forsker Kirsti Børve Eriksen fra Havforskningsinstituttet.
 
For å tallfeste hvor mye mat som finnes på havbunnen, regner forskerne om dyrene til kalorier, eller rettere sagt energi i form av joule. De legger informasjonen om dyrene i havbunnen i en matematisk modell fra tyske Alfred Wegner Institut. Ut kommer en beregning av hvor mye energi som produseres per kvadratmeter havbunn i året.

Dyrene i bunnen metter mer

Undersøkelsene i Mareano viser at dyrene som lever i selve havbunnen, såkalt infauna, er en stor del av energien som er tilgjengelig for andre arter i næringskjeden.
 
– Mens det er størst mangfold blant arter som lever like over bunnen, har disse dyrene typisk lavere vekt og lavere energiinnhold. Dyrene som lever på eller nede i sedimentene, er større og tyngre. Predatorarter som graver etter byttet sitt, vil derfor kunne få tak i mer energi enn predatorer som plukker mat over bunnen, forklarer forsker Anne Helene Tandberg ved Universitetet i Bergen.
 
Alle dyrene som samles inn gjennom Mareano, blir del av Universitetsmuseet i Bergen sine samlinger etter at de er identifisert, talt og veid. På museet brukes de i videre forskning og er tilgjengelig for en stor, internasjonal gruppe forskere.
IMG_5977.jpg

Artsbestemmerne i bunndyrlaben har nok å gjøre når Mareano henter opp bunnprøver.

Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

 

Kontaktpersoner