Hopp til hovedteksten
Fisk_pa_kaia_Senjahopen.jpg
Lossing av skrei i Senjahopen.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Naturen med temanummer om havforskning

Det var et ærefullt tilbud vi fikk i fjor fra Naturen, Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift, om å fylle et helt hefte med artikler fra et utvalg av Havforskningsinstituttets virksomhet.

Resultatet ble Naturen Nr. 6–2016 som utkom som «julenummeret» i midten av desember og inneholder et lite tverrsnitt på sju artikler fra instituttets forskningsvirksomhet. Nå er nummeret også tilgjengelig på tidsskriftets nettside.

Ingrid Askeland Johnsen og Lars Asplin viser hvordan kunnskapen om det detaljerte strømningsmønsteret i fjordene og på kysten kan brukes til å redusere smittefaren fra lakselus mellom lakseoppdrettsanlegg og fra oppdrettsfisk til villfisk.

Harald Gjøsæter, Bjarte Bogstad og Georg Skaret viser hvordan moderne forvaltning av fiskeressursene ikke bare krever kunnskap om de ulike bestandene isolert sett, men også kunnskap om vekselvirkningene mellom ulike arter, her eksemplifisert med bestandene av lodde og torsk i Barentshavet.

Geir Ottersen beskriver livssyklusen for norsk-arktisk torsk (skrei), vår økonomisk viktigste fiskebestand i Barentshavet, og hvordan klima og miljøforhold driver endringer i denne bestanden.

 

Naturen_forside.jpg

Tidsskriftet Naturen kom ut med temanummer om havforskning i desember.

 

Leif Nøttestad og Kjell Rong Utne tar for seg den eventyrlige veksten i bestanden av atlantisk makrell gjennom de siste 10 årene, og hvordan dette har påvirket beitevandringen sommerstid helt nord til Svalbard og vest til Grønland. Denne problemstillingen gir oss et gløtt inn de utfordringene som kan oppstå med forvaltning på tvers av nasjonsgrensene når fiskebestander endrer utbredelsen som følger av klimaendringer.

Egil Ona gir oss et bilde av hvordan akustiske metoder til å se på livet i havet har utviklet seg fra de første ekkoloddene ble tatt i bruk på midten av 1930-tallet til dagens teknologi som kan registrere mengde, fordeling og adferd på organismer fra hval til plankton.

Åsmund Bjordal forteller om Nansenprogrammet, som gjennom mer enn 40 år har bidratt til å bygge opp fiskeri-forskning og -forvaltning i mer enn 60 utviklingsland i Asia, Afrika og Mellom-Amerika.

Kjell Rong Utne, Gro I. van der Meeren og Per Arneberg skriver om næringsgrunnlaget for pelagisk fisk i Norskehavet. Dette er fisk som lever på dyreplankton, og i Norskehavet dreier det seg i stor grad om den lille hoppekrepsen raudåte. Selv om det produseres enorme mengder raudåte i Norskehavet, er det beregnet at de pelagiske fiskebestandene jafser unna omtrent 100 millioner tonn dyreplankton i året, og forfatterne stiller her spørsmålet om den naturlige bæreevnen for pelagisk fisk er nådd.

Naturen retter seg mot forskere og studenter, elever og lærere i videregående skoler og andre undervisningsinstitusjoner, og mot andre som er interesserte i naturvitenskap. Tidsskriftet ble grunnlagt av H. Reusch ved det Kongelige Universitet i Kristiania i 1877, og eies av Universitetet i Bergen.

Kontaktpersoner

Svein Sundby
481 23 621