Hopp til hovedteksten
Marin forsøpling
Det er fremdeles et åpent spørsmål hvor plasten og mikroplastpartiklene blir av, for eksempel hvor mye som driver i land på strender, hvor mye som synker ned på havbunnen og hvor mye som blir tatt opp i den marine næringskjeden.
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

200 kilo plast og annet søppel per kvadratkilometer langs norskekysten

Grove antagelser indikerer rundt 200 kilo søppel i snitt per kvadratkilometer i norske kystfarvann. Noen steder kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer. Spesielt kysten vest av Ålesund inneholder store mengder plast.   

Plast utgjør ca. 80 prosent av søppelet i havet, og det er anslått at mellom 5 og 13 millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år. Globalt kommer størstedelen fra land, men i Norge, der befolkningen er liten, er trolig den havbaserte industrien den største kilden til marin plastforsøpling.

Kommer fra havet

Marin forsøpling er et viktig satsingsområde både i FN og EU, men det faktiske omfanget er forbundet med mye usikkerhet. 

– Generelt er det også begrenset kunnskap om søppel i norske havområder. Vi vet at avfallskildene er varierte; grovt kan de deles inn i havbasert industri som fiskeri, petroleumsvirksomhet og shipping og avfall fra land, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik fra Havforskningsinstituttet.
I Mareano-prosjektet, som blant annet filmer havbunnen, er det observert søppel på 25 prosent av stasjonene.

– Med visse grove antagelser indikerer disse observasjonene en gjennomsnittlig mengde søppel på rundt 200 kilo per kvadratkilometer for hele kartleggingsområdet. Lokalt kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer nær kysten, forteller Grøsvik. 

Økte forekomster i dypet

Spesielt kysten vest av Ålesund peker seg negativt ut. Det meste av søppelet kan spores til fiskeriene og inkluderer også tapte fiskeredskaper. De fleste observasjonene er gjort på kontinentalsokkelen, hvor mesteparten av søppelet ser ut til å samle seg opp i såkalte trau (marine daler) mellom bankene og dyphavsraviner. Størsteparten av søppelet befinner seg på mellom 200 og 300 meters dyp, men det er også antydning til økt forekomst på 1100–1400 meters dyp.

Kan dø av ytre og indre skader

Et stort antall fugler, sjøpattedyr og havskilpadder dør årlig fordi de setter seg fast i søppelet, eller de forveksler søppelet med mat.

– Dyr som vikler seg inn i tau, garn eller emballasje får vansker med å bevege seg og fange mat, og de kan få kuttskader og infeksjoner. Indre effekter oppstår når dyret får i seg søppel. Det kan føre til forstoppelse eller dårligere næringsopptak. Vi vet også at giftstoff fra plast hoper seg opp i dyrene og kan overføres til neste ledd i næringskjeden, sier Bjørn Einar Grøsvik.

– Vi har stort behov for mer kunnskap om langtidseffektene, men vi vet nok til å si at dagens marine forsøpling er ikke bærekraftig.  

Marin plastforsøpling:

• Flytende plast kan transporteres langt med havstrømmene, og samler seg ofte i fjæra, på strender eller i havvirvler.
• Glass, metall og noen plastikktyper synker ned på havbunnen. Der kan de sette seg fast i koraller, havne på eller i bunnen, og påvirke dyrelivet der.
• Plastposer og annet søppel er observert på mer enn 2000 meters dyp.
• I naturen brytes plast svært sakte ned og kan derfor akkumuleres over tid.
 

Søppel i norske farvann

  • Noen av Havforskningsinstituttets tokt registrerer søppel på havoverflaten og på bunnen. De viktigste her er MAREANO-toktene.
  • Resultatene forteller om utbredelse, omfang og typer av søppel i tillegg til endringer over tid.
  • Fra 2010 har registrering av marint søppel vært en del av den økosystembasert overvåkning i Barentshavet (Havforskningsinstituttet og russiske PINRO).
  • Siden 2013 er det også gjort registreringer av søppel (som bifangst i bunntrål) i det internasjonale bunntråltoktet i Nordsjøen.
  • Resultatene indikerer en økning i søppelmengdene; spesielt for plast.
  • Forekomstene av tekstiler synes også å ha økt.
  • Det er ikke registrert tilsvarende endring for metall og trematerialer. 
     

Kontaktpersoner