Hopp til hovedteksten
Forskar Kevin Glover
Kevin Glover er prosjektleder for studien, som viser at lakselus kan utvikle toleranse mot ferskvanns- og varmebehandling. 
Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Lakselus kan utvikle toleranse mot ferskvanns- og varmebehandling

Genetiske variasjoner gjør at ulike lakselusfamilier tåler ulike mengder ferskvann og varmtvann. Begge deler brukes til avlusing av oppdrettsfisk. Funnet tyder på at lakselus etter hvert vil kunne utvikle økt toleranse mot disse behandlingene slik at de blir mindre effektive.

 
Dette kommer fram i en artikkel som er skrevet av forskere fra Havforskningsinstituttet og Sea Lice Research Centre ved UiB, nylig publisert i tidsskriftet Evolutionary Applications.
 
– Gjennom to forsøk har vi sett på hvordan ulike familier av lakselus tåler behandling i ferskvann og med varmt vann. I utgangspunktet tåler ikke lusene noen av delene, derfor er de etter hvert blitt vanlige avlusingsmetoder i oppdrettsnæringen, forteller prosjektleder Kevin Glover.
 
 

Redusert effekt av behandlingene på sikt 

Etter å ha testet flere familier med lakselus, ble resultatene mellom de ulike familiene sammenlignet.
– Vi ser tydelige forskjeller på hva de ulike familiene tåler, dermed har lusene som art mulighet til å utvikle økt toleranse mot behandling med både ferskvann og varme, sier Glover. 
 
Økt toleranse utvikler seg ved at de lusene som tåler behandlingen best overlever. Etter hvert vil disse lusene få avkom, og det er store sjanser for at også avkommet blir født med høyere toleranse mot behandlingen som foreldrene overlevde. På sikt kan det medføre at lakseluspopulasjonen utvikler økt toleranse mot ferskvann (lav salinitet) og eventuelt også varmtvann. Dette har den allerede gjort mot enkelte medikamenter. 
 
–  Det er viktig å påpeke at resultatene våre ikke betyr at lakselus blir resistent mot behandling med varmtvann og ferskvann, men de kommer etter all sannsynlighet til å tåle det bedre slik at behandlingene får redusert effekt på sikt, sier direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet.
 

– Fortsatt gode avlusningsmetoder 

–  Dette er et spennende arbeid. Vi er enn så lenge de eneste som har produserte familier av lakselus for slik eksperimenter, og vi er de første som viser at det er genetisk variasjon for hvordan lakselus tåler ulik temperatur og saltinnhold, sier Rogne. 
 
Hun understreker at det viktig ikke å overdrive betydningen av resultatene fra denne studien.  
 
–  Miljøbehandling av lakselus er fortsatt gode avlusingsmetoder, men det er viktig å følge med på effekten av disse metodene.
 

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Kevin Glover
480 40 035