Hopp til hovedteksten
geleball
Dykker og undervannsfotograf Erling Svensen kom over denne geleballen i Rogaland i sommer.
Foto: Erling Svensen (etter avtale)
Utskriftsvennlig versjon

Har du sett en stor geleball i sjøen?

Dykkere langs vestlandskysten har rapportert om meterstore geleballer som svever i sjøen. Vi er ikke sikre på hva dette er, men vil gjerne finne ut av det. Til det trenger vi hjelp fra publikum.

Av Halldis Ringvold, Sea Snack Norway / Gro I. van der Meeren, Havforskningsinstituttet / Manuel AE Malaquias, Naturhistorisk Museum, UiB / Geir Johnsen, NTNU
 
Er geleballene vanlige? Hvor? Når? På hvilke dyp? Dette er spørsmål vi forskere har fått fra medier og publikum i sommer. Vi har ikke hatt klare svar.
 
Vi regner med at ballene kan være eggsamlinger fra blekksprut, men uten analyser er ingenting sikkert. Aller helst ønsker vi oss en vevsprøve vi kan DNA-teste.Observasjoner vil vi også ha, både nye og fra tidligere år!

Dette vet vi

Geleballene måler typisk én meter i diameter og er nærmest gjennomsiktige. Så langt er de bare observert av dykkere, og observasjonene har økt i takt med medieoppslag. De er vanligst om sommeren, enten fordi geleballene forekommer oftere da, eller fordi det er flere dykkere i sjøen.
 
I alt vet vi om 15 observasjoner: 12 er fra kysten av Sør-Norge. Sju av disse ble gjort i juli og august i år. To observasjoner er fra Sverige, og én fra Alaska. En observasjon fra Tustna på Nordmøre er den nordligste vi vet om i Norge.
 

Dette vil vi vite

Kommer du over en geleball i sjøen, ønsker vi følgende informasjon: 
  • tid, sted, dyp, temperatur, omgivelsene og strømforholdene på stedet
  • Var det en rødgul linje inne i geleballen? 
  • Var den skadet eller hel?
  • Så du noe som lignet på egg inni?
  • Drev ballen rundt, eller lå den i ro på bunnen? 
  • Bilde, ja takk!

Ta gjerne en prøve vi kan DNA-teste

Skjær av en bit på størrelse med et kronestykke og legg den i en brødpose. Frakt den så kjølig som mulig og frys når du kommer hjem. Kontakt oss, og vi ordner resten!

Kontakt oss

Send epost til Gro I. van der Meeren ved Havforskningsinstituttet: grom@imr.no
eller Halldis Ringvold ved Sea Snack Norway: post@buzzingkid.no

Disse blekksprutene kan være ballenes opphav

Det har blitt gjettet at de store eggsamlingene observert i sommer, kan komme fra kjempeblekkspruten Architeuthis dux. Det er tvilsomt. Den lever veldig dypt og er sjelden funnet i polare og tropiske strøk.
 
Slekten Todarodes, hvor blant annet akkar (Todarodes sagittatus) er en mulig kandidat. Akkaren er utbredt fra Arktis til Afrika. Det er ikke så mye man vet om livssyklusen og eggleggingen til akkaren, men hos en beslektet stillehavsart, Todarodes pacificus, er egglegging observert i fangenskap. Som vist på illustrasjonen under, legges eggene i en diger geléball.
 
Stillehavsakkaren kan bli opptil 50 centimeter lang (kappen), og gelékapslene den lager i fangenskap er målt opptil 80 centimeter i diameter. Vår hjemlige akkar er noe større og blir opptil 60 centimeter.
egg2

Kontaktpersoner

Gro van der Meeren
941 68 742