Hopp til hovedteksten
Snoekrabbe_pa_brett_nett.jpg
Toktets største snøkrabbe.
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Tester ny snøkrabbepose på bunntrål

«Johan Hjort» har mange oppgaver på toktet. Det er prioritert at vi skal dekke loddeområdet med bunntrål får å kartlegge bunnfisk og lodde nær bunnen. Vi har også testet en ny pelagisk trål som kanskje kan benyttes som prøvetakingsverktøy i framtida. Neste oppgave var å teste en oppsamlingspose for å fange snøkrabbe som ellers ville gått under bunntrålen. Den ble montert under en bunntrål, og et av formålene var å finne ut om den påvirker trålens geometri.

I flere år har Havforskningsinstituttet og Pinro kartlagt utviklingen i den voksende snøkrabbebestanden i Barentshavet. På de faste økosystemtoktene fanges det snøkrabbe med standard bunntrål, men det er behov for å vite mer om denne arten. Derfor tester havforskerne om en egen snøkrabbepose kan forbedre prøvetakingen.

Sprer seg lenger vest

«Johan Hjort» har dekket et område hvor det har vært observert lite krabbe tidligere. Vi har observert snøkrabbe på totalt fire stasjoner totalt (se kart nede), hovedsakelig med noen få individer i hver fangst. I år har vi observert den nordvestligste grensen for snøkrabbeutbredelsen. Det største enkeltindividet ble tatt på 76°32’ N og 37°53’Ø.

 

Snoekrabbepose_red_nett.jpg

Snøkrabbeposen monteres på fiskelina for å fange snøkrabber som går under trålen.

Foto: Elena Eriksen

 

Testing av snøkrabbepose

I løpet av toktet har vi tatt flere geometrimålinger av standard bunntrål med og uten pose. Dette ble gjort til å finne ut om snøkrabbeposen endrer fasongen på trålen. Vi har også sett hvordan trålen oppfører seg ved bunnen med videoopptak.

Målinger av geometrien tyder på at trålen ikke påvirkes av oppsamlingsposen, men det er en tendens at trålen fanger mer stein og bunndyr med oppsamlingsposen påmontert. På en stasjon med mange krabber sammenlignet vi fangster tatt med standard bunntrål og trål med snøkrabbepose (se kart nede). På denne stasjonen ble hovedtyngden av snøkrabbefangsten funnet i bunntrålposen Resultatene fra toktet vil danne grunnlag for videre arbeid med innsamling av data for å vurdere snøkrabbebestanden.

 

Snoekrabbekart_2016.jpg

De røde sirklene viser stasjonene hvor det var snøkrabbe i fangsten. Størrelsen av sirkel indikerer fangstmengde.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om snøkrabbe

Latinsk navn: Chionoecetes opilio
Familie: Majidae
Naturlig utbredelse: Det nordvestlige Atlanterhavet. Finnes også i et stort område i det nordlige Stillehavet
Maks skallbredde: Varierer fra område til område. Hann: 58 og 165 mm. Hunn: mellom 50 og 100 mm
Levetid: Opptil 15 år
Føde: Bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner
Særtrekk: Hannen utgjør den kommersielle delen av bestanden. På grunn av naturlig nedbryting av skallet er den kun tilgjengelig for fiske i 3-4 år etter siste skallskifte.

Snøkrabbe

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781