Den hurtiggående båten ”Targa 44” ble brukt til å forflytte oss mellom områdene og til overnatting. Tellingene ble gjort fra båten eller med bruk av gummibåt i perioden 15.-25. august. For første gang ble det benyttet drone (mini-helikopter) til å fotografere ansamlinger av steinkobbe som ligger på skjærene. Det ble både tatt foto og video ved hjelp av dronen, som ble sendt ut fra båten. Avstanden fra båten og til steinkobbene kan ikke være større enn at det er mulig å observere dronen visuelt, maksimalt 500 meter. Foto tatt vertikalt fra dronen er til stor hjelp i tellingene, særlig når det ligger mange dyr på skjærene. Noen dyr ligger bak andre, slik at det er vanskelig å telle med kikkert. I noen tilfeller kan det også ligge sel på baksiden av skjærene som ikke er synlig fra båten, men som kommer med på bilder tatt fra dronen.

Alle kjente lokaliteter hvor det jevnlig observeres steinkobbe ble dekket, i tillegg til mulige lokaliteter der lokalbefolkningen har observert steinkobber de siste årene. Også andre områder, særlig skjær ytterst langs kysten, ble dekket i undersøkelsene. Alle lokaliteter der det ble observert ansamlinger av steinkobbe ble telt tre ganger på ulike dager. I Lysefjorden ble det funnet langt færre steinkobber enn tidligere. I både Vest- og Aust-Agder ble det observert svært få steinkobber, mens bestanden i Telemark var omtrent som ved forrige telling i 2013. I Vestfold er det muligens en økning sammenlignet med undersøkelser gjort i 2013. En endelig vitenskapelig rapport fra toktet vil være klar før jul.

Undersøkelsene omfattet også innsamlinger av feces (avføringsprøver) for å undersøke hvilke fiskearter steinkobbene spiser i Aust-Agder og Telemark. Det ble samlet inn rundt 80 slike prøver på steinkobbenes liggeplasser. Disse undersøkelsene inngår i en masteroppgave (veiledet av Carla Freitas) ved Universitetet i Agder.
De siste to-tre dagene ble det også gjort forsøk på å fange steinkobber med garn for å lime på GPS/GSM-merker. Det lyktes dessverre ikke å fange noen, bortsett fra en steinkobbeunge som var for liten til å bli merket.