Hopp til hovedteksten
Planktonhåv
Planktonhåven senkes ned til et bestemt dyp og trekkes deretter sakte opp til overflaten. På veien oppover siles vannet ut mens små plankton blir fanget på innsiden.
Foto: Jofrid Skardhamar
Utskriftsvennlig versjon

Jakter på lakselus med håv og modell

Ved hjelp av planktonhåver jakter forskere på ørsmå larver av lakselus i utvalgte fjorder i Nord-Norge. Altafjorden var utpekt som første testfjord i den opprinnelige planen. Siden dagsferske resultat fra spredningsmodellen for lakselus viser en kraftig økning av luselarver i området på innsiden av Senja, samtidig som den viser relativt lite lus i Altafjorden, flyttes siste del av feltarbeidet til Solbergfjorden på innsiden av Senja.

Ved hjelp av resultatene fra disse undersøkelsene, håper forskerne å kunne utvikle en metode for å bestemme antall luselarver basert på direkte målinger i vannmassene. Tidligere er slike målinger blitt gjort ved hjelp av indirekte metoder der en ser på påslag av lakselus på villfisk eller små laksefisk som er holdt i små bur over en viss periode. Målet på sikt er å kunne kombinere de ulike metodene og dermed få et sikrere mål på hvor utsatt vill laksefisk er med tanke på å få lus på seg.  Arbeidet er en del av Nordlus-prosjektet som startet i 2014 og skal være ferdig neste år.

Et håvtrekk inneholder store mengder plankton, der luselarvene utgjør en veldig liten del. En planktonprøve kan inneholde mange hundre individer av ulike arter, alle disse må sorteres før en vet hvor mange lakseluslarver prøven inneholdt. Prøvene blir derfor transportert til land der en ekspert på plankton bruker ca. en arbeidsdag på å studere hver prøve. Deretter skal prøvene undersøkes enda nøyere, og på sikt er målet at antall luselarver skal kunne bestemmes ved hjelp av en automatisk metode.
 
For at resultatene skal bli best mulig, mottar forskerne som er ute på feltarbeid oppdaterte resultat fra lakselusmodellen med jevne mellomrom. De får dermed den aller beste kjennskapen til hvor store konsentrasjoner av luselarver de kan forvente å finne på de lokalitetene de velger.
 
Når metoden er veletablert skal nye håvtrekk langs hele kysten brukes til å sjekke kvaliteten på de lusekonsentrasjonene som modellen predikerte.

Feltarbeidet blir gjennomført med hjalp fra KV Farm.

Kart som viser smittepress

Dette kartet er hentet fra lusemodellen. Styrken på den oransje fargen sier noe om hvor mange lakseluslarver det er i et område. Altafjorden er helt oppe til høyre, her er fargen lys og altså er der forholdsvis få luselarver. På innsiden av Senja (nede til venstre) er fargen kraftigere, noe som tyder på  mye lakseluslarver i dette området. Nå er forskerne i området for å samle inn plankton, resultatene skal blant annet brukes til å sjekke om resultatene i modellen stemmer.

Foto: Havforskningsinstituttet

Endring av smittepress

Denne grafen viser hvordan lakselusmodellen har bereknet antall lakseluslarver ved Senja. Det er den kraftige økningen i august som gjør at forskerne nå er i området for å undersøke hvor mye larver de finner.

Foto: Havforskningsinstituttet

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Jofrid Skardhamar
926 19 804
Anne Dagrun Sandvik
47 40 80 20