Hopp til hovedteksten
Uer_med_sik_red_nett.jpg
Forskerne bruker ferskvannsfisken sik som "verktøy" når de skal gjennomføre diettstudier på fisk fra Barentshavet.
Foto: Christian Irgens
Utskriftsvennlig versjon

Ferskvannsfisk hjelper forskerne på havet

Under økosystemtoktet har vi tatt med oss fisk til havs, nærmere bestemt sik. Noen vil kanskje si at det er som om fiskerne skulle tatt med fisk til Lofoten, men det er en grunn til at vi har med oss en ferskvannsart til Barentshavet.

Diettstudier er viktige ved Havforskningsinstituttet. De gir oss kunnskap om hvordan de forskjellige artene i økosystemene spiser hverandre og dermed grunnlag for å si noe om hvordan de påvirker hverandre. For eksempel undersøker vi i samarbeid med PINRO rundt 10 000 torskemager fra Barentshavet i året. Dette har gitt oss innsikt som brukes aktivt i forvaltningen.

Diettstudier har tradisjonelt vært gjort ved å undersøke mageinnholdet visuelt og registrere hvilke byttedyr man finner. Siden byttedyrene ofte er fordøyd i større eller mindre grad, kan dette selvfølgelig være vanskelig. I løpet av de siste 15 årene har det blitt utviklet et alternative metoder som baserer seg på å se etter DNA fra byttedyr i mageprøvene. I slike molekylære diettstudier tar man prøver av innhold fra mage eller tarm (og i noen tilfeller avføring), isolerer DNA fra prøven og bruker så ulike analysemetoder for å finne ut hvilke byttedyrarter man finner DNA fra i prøven. I stor grad finner man med slike metoder flere byttedyrarter enn i de tradisjonelle diettstudiene. Det er naturlig, fordi gjenkjennbare DNA-strenger kan finnes i byttedyr som er svært fordøyde (til og med i avføring i mange tilfeller).

 

Per_med_uer_og_sik_red_nett.jpg

Siken brukes til å teste rensemetoden forskerne bruker. – Dersom DNA fra sik ikke dukker opp i prøven vår, kan vi være trygge på at rensemetoden virker, skriver Per Arneberg (bildet) i dette kapitlet av toktdagboka.

Foto: Christian Irgens

 

Mange mulige kilder

Og nå til hvorfor vi har med sik på økosystemtoktet, som vel de fleste vet er en ferskvannsfisk. En av de store problemene med molekylære diettstudier er at prøven forurenses, det vil si at DNA fra noe som ikke hører hjemme i prøven finner veien inn dit. Når man fisker med trål blir ulike arter presset tett sammen, fisk tømmer magene osv. Det er derfor mange mulige kilder til slikt fremmed DNA som kan legge seg utenpå fisken man skal ta prøve av, og som kan komme inn i prøven når man tar ut mage eller tarm.

Lager «sikbad»

På økosystemtoktet tester vi derfor ut noen metoder for å rense overflaten på fisken før vi tar prøven. For å vite om dette virker må vi først påføre fisken DNA som ikke finnes i Barentshavet. Derfor har vi med sik på økosystemtoktet: Vi skjærer opp sik og legger den i et kar med vann, i dette vannet vil det være mye sik-DNA. Deretter legger vi fisken vi skal ta prøve av oppi dette ”sikbadet”. Så tar vi den ut, renser overflaten og tar ut mage og tarm. Dersom DNA fra sik ikke dukker opp i prøven vår, kan vi være trygge på at rensemetoden virker.

Del av stort prosjekt

Dette er et av de første stegene vi tar på instituttet for å teste ut molekylære diettstudier. I tillegg til å teste ut om rensemetoden virker, vil vi også få de første DNA-baserte diettdataene for torsk, snabeluer og snøkrabbe. Arbeidet vi gjør med dette er en del av TIBIA-prosjektet, som er et strategisk satsingsprosjekt ved Havforskningsinstituttet for å få bedre innsikt i økologien i Barentshavet.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Per Arneberg
932 47 562
Gunnar Sætra
916 11 414