Hopp til hovedteksten

Nyhetsarkiv - Oktober

Publisert: 31.10.2016
Kveite med sender

Kveite kan overleve fang-og-slipp

Stangfisket kveite som ikke har store krokskader eller sterke blødninger, overlever fang-og-slipp, viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet.

Publisert: 28.10.2016
Isstasjon

Verdas største verneområde kjem i Antarktis

1,55 millionar kvadratkilometer i Rosshavet blir verna mot menneskeleg påverknad. Vernet trer i kraft neste år og vil gjelda i 35 år. Den norske aktiviteten i området er minimal. Eitt norsk fartøy deltek i fiskeriet på tannfisk.

Publisert: 28.10.2016
Hyseyngel.jpg

Lovende for sild og hyse, dårlig for polartorsk

Det ligger an til at 2016-årsklassen av sild, hyse og gapeflyndre blir middels god, mens det fortsatt ser dårlig ut for polartorsk. Det er noen av resultatene fra årets økosystemtokt i Barentshavet.

Publisert: 24.10.2016 - Oppdatert: 25.10.2016
Miljøundersøkelser

Miljøgifter i fisk i norske hav de siste 20 år

I en ny rapport oppsummerer Havforskningsinstituttet nivåer av tungt nedbrytbare organiske miljøgifter i fisk og skalldyr fra norske havområder de siste 20 årene. Generelt er de høyeste nivåene målt i Nordsjøen og de laveste nivåene i Barentshavet.

Publisert: 25.10.2016
Johan_Hjort.jpg

Sender ny søknad om tokt i russisk sone

Havforskningsinstituttet kommer til å sende ny søknad om å gå inn i russisk sone under neste års vintertokt.

– Vi tolker enigheten fra den norsk-russiske fiskerikommisjonen som et positivt signal og håper russiske myndigheter sier ja til en ny søknad, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Publisert: 24.10.2016
laks i oppdrett

Laks med lus liker seg i dypet

I oppdrettsmerdene svømmer laks med mye lus dypere enn resten av stimen i de mørke nattetimene. For første gang er det indikert at laks kan ha naturlig atferd som hindrer at nye lakselus setter seg på fisken.

Publisert: 18.10.2016
Aarsyngel_lodde_red1_nett.jpg

Mye loddeyngel i Barentshavet

Årets årsklasse med loddeyngel er blant de største som er registrert. Den er nesten like tallrik som de to sterkeste årsklassene som hittil er registrert. Det kan love godt for loddebestanden i årene som kommer.

Publisert: 13.10.2016
Nise

Har fått nok niser – stanser innsamling

– Vi har fått nok niser til prosjektet vårt. Derfor stanser vi innsamlinga av dyr som har blitt tatt som bifangst, sier havforsker Ulf Lindstrøm. Samtidig blir det slutt på å betale dusør for niser fra og med 15. oktober.

Publisert: 13.10.2016
Blåskjell

Blåskjell spiser større biter av mikromaten

Blåskjellene blir først gode til å fange maten rundt seg når det er snakk om partikler på 10 mikrometer og over. Funnet bryter radikalt med oppfatningen om at blåskjellene nytter alle matpartikler over 4 mikrometer, og har stor betydning for hvor mye blåskjell vi kan produsere på bærekraftig vis. 

Publisert: 13.10.2016
Lopheliarev med blomkålkorall

Havforsuring er den største trusselen mot norske korallrev

Kronikk på forskning.no 13. oktober: Det store barriererevet i Australia er allerede sterkt preget av at havet blir varmere. For de norske korallrevene er det en annen fare som truer.

Publisert: 12.10.2016 - Oppdatert: 13.10.2016
Lakselus

Klarar å varsle lus på fisk

Forskarar ved Havforskingsinstituttet har tetta eit av dei viktigaste kunnskapshòla når det gjeld å vise kva område som har mykje lakselus. Ein nyleg publisert artikkel viser at tilnærminga er treffsikker og gir godt samsvar med 89 % av observasjonane frå Hardangerfjorden i 2015.

Publisert: 11.10.2016
Lodde_nett.jpg

Null-råd for lodde i Barentshavet, stabilt for reke i nord og utsett rekeråd i sør

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at det ikkje blir fiska lodde i Barentshavet i 2017. ICES går også inn for ei rekekvote på 70 000 tonn i Barentshavet, medan rekerådet i sør er utsett.

Publisert: 06.10.2016
Kysten

100 millioner til styrking av kystforskningen

– Svært gledelig nyheter, sier direktør Sissel Rogne etter at det ble kjent at regjeringen foreslår å løyve 100 millioner kroner ekstra til Havforskningsinstituttet.    

Publisert: 05.10.2016
Blekksprut og anemone

Avsluttet toktet i Bjørnøyrenna

Toktdagbok: Mandag morgen kom FF G.O. Sars tilbake til Tromsø etter tre uker i Barentshavet. Været har vært uforskammet bra, og arbeidet har stort sett forløpt problemfritt. MAREANO-forskere har kartlagt biologi og geologi på 94 lokaliteter på mellom 70 og 470 meters dyp, mellom Kong Karls Land og midten av Bjørnøyrenna. På 16 av disse har vi tatt til sammen 144 bunnprøver med grabb, kjerneprøvetakere, slede og bomtrål. På alle lokalitetene har vi undersøkt havbunnen med videoriggen Chimaera.

Publisert: 05.10.2016
HI-006223.jpg

Nedgang i loddebestanden i Barentshavet

Loddeestimatet frå årets økosystemtokt i Barentshavet er lågare enn det som har vore registrert i seinare år. Rådet for neste års loddekvote kjem 10.oktober.

Publisert: 04.10.2016
Isbjørn

En Suez gjennom isen

Kronikk i Dagens Næringsliv 4. oktober: Økt skipstrafikk gjennom Arktis kan gi store økonomiske og klimamessige besparelser, men er et risikofylt alternativ. Det kan bli en høy pris å betale for mennesker og miljø hvis skip forliser.
 

Publisert: 04.10.2016
HH_i_solnedgang.jpg

Interessante funn klare for analyse

Toktdagbok: 16. september hadde vi fast grunn under føttene for første gang på to uker. Da var årets Polhavstokt over. 19 forskere hadde kartlagt økosystemet ”fra fysikk til hval” i området vest og nord av Svalbard. Toktet var det tredje i rekken, og dataene skal brukes til å analysere sammenhenger i økosystemet.