Hopp til hovedteksten
Aarsyngel_lodde_red1_nett.jpg
Det er registrert mye loddeyngel i Barentshavet under årets økosystemtokt.
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Mye loddeyngel i Barentshavet

Årets årsklasse med loddeyngel er blant de største som er registrert. Den er nesten like tallrik som de to sterkeste årsklassene som hittil er registrert. Det kan love godt for loddebestanden i årene som kommer.

Høstens økosystemtokt i Barentshavet er avslutta. Tre norske og ett russisk forskningsfartøy har gjennomført toktet, og observasjonene viser at det er mye årsyngel (nullgruppe) av lodde i dette rike havområdet.  

Store mengder loddeyngel

Lodda er viktig mat for de store bestandene av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Lodderekrutteringen har vært svært god de siste 10 årene, og det har aldri før vært registrert så mange sterke og middels årsklasser på rekke og rad. Siden 2006 har mengdeindeksene for lodde vært høyere enn langtidsmiddelet i alle år, med unntak av 2014. 2016 føyer seg inn i denne gode rekka. Årets loddeyngel er tallrik og litt lavere enn de to sterkeste årsklassene (2008 og 2012). Det er observert tette konsentrasjoner av loddeyngel over store områder i Barentshavet, spesielt i de sentrale og nordlige områdene.

 

Figur_2.jpg

Mengdeindeks (blå linje) for loddeyngel i milliarder eksemplarer. Den røde linjen viser gjennomsnittet for perioden 1980 – 2016.

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Store og fine loddelarver

I tillegg til at det var store mengder loddeyngel, viste det seg også at lengden på yngelen var stor. Lengden varierte fra to til syv centimeter, og mesteparten var på fem centimeter.  Den største loddeyngelen ble funnet i det nordlige området, noe som tyder på at den ble klekket i sør og ført nordover med strømmen.

Loddeyngelen spiser små dyreplanktonorganismer og vokser fort fra noen få millimeter til tre–syv centimeter i løpet av den første sommeren.  Dette øker sjansene for å overleve vinteren. Den minste loddeyngelen er stort sett gjennomsiktig, men den blir mer synlig når den ble større. Om høsten står loddeyngelen vanligvis i slør i de øverste 50 meterne i sjøen. I høst ble det observert at årets yngel sto i stim sammen med ettåringer, det vil si at de var store og sterke nok til å være sammen med de større fiskene. Fisk i stim er ettertraktet for store predatorer. Derfor var fjorårets (de var også store) og årets yngel mer utsatt for beiting fra store predatorer. Vanligvis er loddeyngel mat for småfisk og fugl.  

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781