Hopp til hovedteksten
Hyseyngel.jpg
Lengden på hyseyngelen varierte mellom tre og 17 cm, men de fleste var mellom tolv og 15 centimeter.
Foto: Arkiv
Utskriftsvennlig versjon

Lovende for sild og hyse, dårlig for polartorsk

Det ligger an til at 2016-årsklassen av sild, hyse og gapeflyndre blir middels god, mens det fortsatt ser dårlig ut for polartorsk. Det er noen av resultatene fra årets økosystemtokt i Barentshavet.

Økosystemtoktet startet i midten av august og varte til begynnelsen av oktober. Barentshavet ble dekket med fire fartøy, tre norske og ett russisk.

Sild

Silderekrutteringen i Barentshavet har vært vekslende gjennom de siste tiårene, med svak rekruttering på 1980-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, mens rekrutteringa var god på 1990-tallet og rekordhøy i 2004. Siden 2007 har det kun vært observert svake årsklasser, med unntak av 2013. Under årets tokt ble det registrert tette konsentrasjoner av sildeyngel i de sentrale områdene av Barentshavet. Årets årsklasse beregnes som en middels god årsklasse og mengdeindeksen ligger litt over lagtidsgjennomsnittet. Yngelens lengde varierte fra tre til 11,5 centimeter. De fleste var på mellom syv og 9.5 centimeter. Gjennomsnittslengden til årets yngel var den største siden 2000. Det forteller at fisken har hatt nok mat og gode livsvilkår.

 

Sild_2016.jpg

Figuren viser mengdeindeksen (blå linje) for sildeyngel i milliarder eksemplarer, mens den røde linjen viser gjennomsnittet for perioden 1980 – 2016.

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Hyse

Hyserekrutteringen har også variert fra år til år og var lav på 1980- og 90-tallet. I 2005 var det en rekordsterk årsklasse, og siden det har vi observert kun tre relativt sterke årsklasser. Årets rekruttering ligger på middels nivå. Lengden av hyseyngelen varierte mellom tre og 17 cm, men de fleste var mellom tolv og 15 centimeter. Årets hyseyngel var rekordlang, noe som indikerer gode livsvilkår og tilstrekkelig med mat.

 

Hyse_2016.jpg

Figuren viser mengdeindeksen (blå linje) for hyseyngel i milliarder eksemplarer, mens den røde linjen viser gjennomsnittet for perioden 1980 – 2016.

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Polartorsk

Polartorsk er en nøkkelart i det arktiske økosystemet. Rekrutteringa til bestanden var lav på 1980-tallet, men det kom flere sterke årsklasser på 1990-tallet og de første årene etter årtusenskiftet. Siden 2004 har alle årsklassene vært svake. Årets mengdeindeks ligger på et lavt nivå. Polartorskyngelen var mellom 1,5 og åtte centimeter lang, og de fleste var mellom to og fem centimeter. Gjennomsnittslengden til årets polartorskeyngel var omtrent som langtidsmiddel. Det tyder på at det har vært nok mat.

 

Polartorsk_2016.jpg

Figuren viser mengdeindeksen (blå linjene) for polartorskyngel i milliarder eksemplarer, mens den røde linjen viser gjennomsnittet for perioden 1980 – 2016.

Copyright Havforskningsinstituttet

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781