Hopp til hovedteksten
Eremittkreps i Repparfjorden
Eremittkreps i Repparfjorden.
Foto: Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Vil kunne måle effektene av gruvedumping

I Repparfjorden er det gitt tillatelse til gruvedrift etter kobber i fjellet og et fjorddeponi for gruveavfallet i fjorden. Formålet med Havforskningsinstituttets tokt i området i november 2016 var å skaffe til veie bakgrunnsinformasjon om økosystemet før gruven kommer i gang og deponeringen i fjorden begynner. Resultatene skal danne grunnlaget for et overvåkningsprogram.

Repparfjorden er en nasjonal laksefjord som har gytefelt for torsk, fiskeplasser og krabbefiske. En av landets ti viktigste lakselever renner ut inne i fjorden. På sikt kommer det til å bli dumpet millioner av tonn med tungmetallholdig avfall. 

Bunnprøver og video

På toktet med forskningsfartøyet «G. O. Sars» konsentrerte vi oss om bunndyrene og bunnforholdene. Vi har brukt grabb og en liten bomtrål til bløtbunnsområdene i fjorden og miniubåten Aglantha til videofilming av både bløtbunns- og hardbunnsområdene langs sidene av fjorden. 
 
Faunane som lever på hardbunn i fjorden får føde ved å filtrere matpartikler fra vannet. Slike organismer kan være utsatt ved dumping av gruveavfall fordi en mulig økning av mengden partikler i vannet kan bli problematisk siden gruvepartiklene ikke inneholder mat. 
 
Egg av kongsnegl

Egg av kongsnegl

Foto: Havforskningsinstituttet


Torskeegg og tungmetaller

Geologer fra Universitetet i Tromsø var også med på toktet. De tok kjerneprøver av bunnen og satte ut strømmålere. Fra før har de undersøkt bunnforholdene og blant annet målt kobberinnholdet i fjordsedimentene. 
 
Kartleggingen av bunndyr kommer i tillegg til innsamlingen av torskeegg som vi har foretatt i 2015 og 2016. Resultatene fra eggundersøkelsene viser at det er torskegyting i hele fjorden. Repparfjorden kan vise seg å være en viktig torskegytefjord. 
 
I 2016 har vi også samlet inn fisk som nå er til analyse for tungmetaller i fiskekjøtt hos NIFES og Universitetet i Bergen.
 
Soloppgang

Soloppgang fra broen på forskningsfartøyet "G.O. Sars".

Foto: Jan Helge Fosså


Vil kunne se endringer

Informasjonen om torskegyting, metallinnhold i fisk og bunndyrfaunaen i fjorden er nødvendig for å kunne beskrive endringene i fjorden når dumpingen begynner. I tillegg til forundersøkelsene gjør vi de samme undersøkelsene i nabofjorden Revsbotn. På den måten kan vi sammenligne utviklingen i økosystemet i en fjord som blir påvirket av gruveslam og en fjord uten denne påvirkningen.
 
Les mer på Havforsningsinstituttets temasider om gruveavfall

 

Fakta om gruveavfall

Norge er et av få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Dumping av millioner av tonn med sand og finmasser fører til utradering av økosystemet ved bunnen i det umiddelbare nærområdet. Finpartiklet avfall kan spres med strømmen og påvirke et mye større område. Noen av kjemikaliene som slippes ut med gruveavfallet er til dels svært giftige. Kjemikaliene brukes både i utvinningsprosessen og i et forsøk på å binde mest mulig av finpartiklene slik at spredningen i fjorden begrenses. I tillegg kan fjordsystemene belastes med tungmetaller som finnes i det oppmalte berget som går ut i sjøen. Erfaringer viser at det er vanskelig å begrense området som påvirkes av gruvedumping. Dette forhindrer ikke at stadig flere gruver kysten rundt søker om å få bruke fjordene som avfallsplass. 
 

Gruve- og gruveavfall

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513
Kjartan Mæstad
958 08 470