Hopp til hovedteksten
Siamesiske laksetvillinger
Blodkarsystemet hos siamesiske laksetvillinger viser tydelig. Plommesekken er det gulaktige området der disse tvillingene er sammenvokst.
Foto: Tom Hansen, Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Siamesiske laksetvillinger kan tette kunnskapshull

Siamesiske laksetvillinger kan hjelpe oss med å forstå hvordan den tidlige utviklingen av slike tvillinger skjer. De nesten gjennomsiktige lakseynglene gir forskerne mulighet til å studere detaljene i blodkarsystemet deres, noe som igjen kan bidra til å tette kunnskapshull om hvordan siamesiske tvillinger utvikler seg.

Målet med å studere siamesiske tvillinger hos fisk, er å se om det kan finnes likhetstrekk sammenlignet med tilsvarende utvikling hos mer utviklede arter.

- Rett etter at de små laksene klekker, får de næringen fra plommesekken. Denne er gjennomsiktig slik at vi kan studere blodårene i detalj. Bruk av laks som modellorganisme kan dermed bidra til å tette kunnskapshull angående utviklingen av blodkarsystemet hos siamesiske tvillinger, forteller Per Gunnar Fjelldal som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Dør når de har brukt opp «matpakken»

Siamesiske tvillinger forekommer naturlig også hos laks. De fleste dør når de kommer til perioden som kalles startfôring, da er den «medbrakte» maten i plommesekken brukt opp og fiskene må begynne å fange sin egen mat.

- Det var ikke enkelt å finne eggene som inneholder de siamesiske larvene. Vi, med Monica F. Solberg i spissen, undersøkte over 27 000 egg for å se om de hadde fire øyne og dermed inneholdt tvillinger. 120 av eggene, eller 0,4 %, inneholdt siamesiske tvillinger, forteller Fjelldal.

Egg med fire øyne

Egg med fire øyne. Alle slike egg som forskerne fant, inneholdt tvillinger som enten var sammenvokst i kroppen eller som bare delte en felles plommesekk.

Foto: Monica F. Solberg, Havforskningsinstituttet

I disse 120 eggene var det tvillinger som enten var sammenvokst i kroppen eller som bare delte en felles plommesekk. Sistnevnte kan være utviklingsmessig like med eneggede tvillinger hos menneske. Hos beinfisk som laks vokser disse sammen når plommesekken er brukt opp, og blir da siamesiske tvillinger. Hos bruskfisk som hai, er koblingspunktet til plommesekken mye mindre enn hos beinfisk. Dermed vil sammenvokste hai-tvillinger som bare deler en felles plommesekk, bare være sammenkoblet via en tynn streng når plommesekken er oppbrukt.

Ett tvillingpar overlevde startfôringen

- Vi fant et ferdig utviklet tvillingpar som hadde overlevd startfôringen, og vokst sammen. Dette er et svært sjeldent fenomen. I dette paret var en tvilling normal, mens den andre var deformert og liten. Tvillingparet ble brakt til professor emeritus Harald Kryvi ved Universitetet i Bergen for nærmere undersøkelse. Disseksjon viste at den normale tvillingen supplerte den unormale tvillingen med oksygen og næring via et felles blodkarsystem, forteller Fjelldal.

Felles plommesekk

Tvillinger som deler en felles plommesekk.

Foto: Tom Hansen, Havforskningsinstituttet

Sammenvokste tvillinger

Tvillinger som delte en felles plommesekk og senere vokste sammen. Det er veldig sjelden at slike tvillinger overlever frem til dette stadiet. Disse tvillingene hadde også felles blodkarsystem.

Foto: Harald Kryvi/UiB

 Tidspunkt for sammenvoksing avgjør omfanget

Eneggede tvillinger hos fisk oppstår når celleklumpen som skal gi opphav til embryoet spaltes i to og starter utviklingen av to fostre. For tvillinger som er sammenvokst i kroppen ved klekking har disse vokst sammen i løpet av fosterutviklingen. Tidspunktet for når denne sammenvoksingen skjer påvirker hvor og hvordan tvillingene vokser sammen. Skjer sammenvoksingen tidlig er tvillingene sammenvokst fra hodet og bakover, skjer den seint er de bare sammenvokst via en felles hale.

Tvillinger som er sammenvokst tidlig, og har felles hode med fire øyne.

Tvillinger som er sammenvokst tidlig, og har felles hode med fire øyne.

Foto: Tom Hansen, Havforskningsinstituttet

Tvillinger med separate hoder, men felles kropp.

Tvillinger med separate hoder, men felles kropp.

Foto: Tom Hansen, Havforskningsinstituttet

Tvillinger sammenvokst fra buken og bakover.

Tvillinger sammenvokst fra buken og bakover.

Foto: Tom Hansen, Havforskningsinstituttet

Tvillinger sammenvokst i halen.

Tvillinger sammenvokst i halen.

Foto: Tom Hansen, Havforskningsinstituttet

Referanse:

Per Gunnar Fjelldal m.fl: Salmonid fish: model organisms to study cardiovascular morphogenesis in conjoined twins? BMC Developmental Biology, juli 2016. DOI: 10.1186/s12861-016-0125-x

Kontaktpersoner

Per Gunnar Fjelldal
954 02 479