Hopp til hovedteksten
Sissel Rogne
Sissel Rogne, administrerende direktør.
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Mesopelagisk fisk er sentral i bioøkonomien

– Det er gledelig at vårt strategiske innspill står så sentralt i regjeringens bioøkonomistrategi. Mesopelagisk initiativ passer som hånd i hanske med strategien, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne. Det finnes trolig 10 000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene – 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år.    

 

Regjeringen legger i dag frem «Nasjonal strategi for bioøkonomi». En rekke departementer står bak strategien.

Havforskningsinstiuttet og bioøkonomi

– I grunnen kan vi si at nesten all virksomhet på Havforskningsinstituttet handler om bioøkonomi – vi overvåker og forsker på de levende marine ressursene i våre hav- og kystområder, og hvordan de kan utnyttes mer effektivt og på nye måter. Bioøkonomistrategien er framoverskuende, og da er det spesielt interessant med de mesopelagiske ressursene og arter lavere i næringsnettet som skjell, alger og tare. Her er det store muligheter for teknologiutvikling som også vil skape arbeidsplasser og åpne opp nye markeder, sier Sissel Rogne.

Laget «i midten»

Mesopelagiske organismer er en samlebetegnelse på dyrene som lever mesopelagisk – av gresk meso ‘i midten’ og pelagisk ‘som fins i eller skjer i åpent hav’ (200 til 1000 meter). Dyresamfunnet her består av fisk og mange ulike evertebrater (maneter, planktoniske krepsdyr, reker, krill, og blekksprut) – som utgjør en enorm reserve for marint protein og fett. Det er gjort spredte forsøk på kommersiell utnyttelse, men så langt er det ikke etablert noe lønnsomt fiskeri.

Har tatt initiativ

– Havforskningsinstituttet har allerede tatt et mesopelagisk initiativ, der vi legger til grunn at det kan drives storskala, bærekraftig fiskeri på denne ressursen i nær fremtid. Det fordrer imidlertid at vi – før den tid – får lokalisert de største konsentrasjonene, utviklet fangstteknologi og gjennomført forsøksfiske; og dermed også ny prosesseringsmetodikk, sier Sissel Rogne. En del er upløyd mark, men forskning og teknologiutviklingen fra det antarktiske krillfisket, der instituttet og næringen i fellesskap har hentet erfaring, har trolig stor overføringsverdi. Instituttet ligger også langt fremme når det gjelder observasjonsteknologien som vil trenges i utviklingsfasen. Samarbeid med fiskeriene og prosesseringsindustrien blir avgjørende.

– Så er det naturligvis helt grunnleggende for en bærekraftig høsting at vi har sikret oss god kunnskap om biodiversiteten i det mesopelagiske dyresamfunnet og hvilken rolle de ulike artene spiller i havøkosystemene.

Laksesild

Laksesild er en av de mest vanlige mesopelagiske fiskeartene i Norskehavet.

Foto: Rupert Wienerroither

 

Les bioøkonomistrategien her:

Bioøkonomi

Omdannelse av biomasse til energi, mat, fôr, materialer, kjemikalier, fiber- og andre industriprodukter. Begrepet omfatter bl.a. skogbruk, jordbruk, fiskeri og havbruk samt andre næringer som driver bærekraftig høsting og videreforedling av biomasse. 
 

Kontaktpersoner

Sissel Rogne
907 32 123
Marie Hauge
975 68 384