Hopp til hovedteksten
Sild i alle overflatehal
Foto: Cecilie Kvamme
Utskriftsvennlig versjon

Metoderevisjonen for nvg-sild er utsatt

Nylig var det metoderevisjon (benchmark) for nvg-sild i København. Målet var å bli enige om hvilke inngangsdata og hva for en modell og modellkonfigurasjoner som skal brukes i bestandsvurderingen av nvg-sild fremover. Tiden strakk ikke til, og derfor har ICES bestemt at det skal brukes mer tid på å få arbeidet ferdig. 

– Nå har vi noen uker på oss. Fristen for benchmark-rapporten blir utsatt noe fra den opprinnelige som var 1. april. Vi skal jobbe videre med modellspesifikasjonene og teste modellens sensitivitet for å være sikker på at vi unngår ubehagelige overraskelser når modellen skal brukes for første gang kommende høst, forteller Katja Enberg, som er programleder for Norskehavet og leder for ICES-arbeidsgruppen som gir råd for nvg-sild.

Har analysert toktkvaliteten

Forrige uke var hun på ICES hovedkontor i København sammen med forskere og næringsrepresentanter fra Norge, Danmark, Island, Færøyene og Russland samt tre eksterne eksperter fra USA og Polen. Havforskningsinstituttet var også representert med Erling Kåre Stenevik, som er bestandsansvarlig for nvg-sild, Aril Slotte, som er forskningsgruppeleder på pelagisk fisk, Are Salthaug, Sam Subbey og Sondre Aanes fra Norsk regnesentral (han er også innleidd av Havforskningsinstituttet).
Katja Enberg forteller at det lagt ned en betydelig innsats av forskere fra forskjellige land i forkant av møtet. Blant annet var kvaliteten på de forskjellige toktene analysert.

Uenighet om kondisjonsnedgang

– Dataene fra disse toktene informerer oss om bestandsstørrelsen og alderssammensetning. I benchmarkmøtet ble det også undersøkt om det finnes tegn på redusert vekst og/eller kondisjon på sild i perioden 2009–2010 da bestanden var på et høyt nivå, og som kan ha hatt konsekvenser for overlevelsen. Her var det delte meninger mellom forskere og representanter fra næringen, og diskusjonen tok tid. Til slutt ble det slått fast av gruppen og de eksterne ekspertene at det ikke er observert reduksjon av kondisjonen de siste 10 årene som gir grunnlag for konklusjoner om økt dødelighet, sier hun.

Vurderte tre modeller

Siden 2008 er bestanden av nvg-sild beregnet med en tradisjonell VPA-type bestandsberegningsmodell (VPA fra Virtual population analysis: en slags bokføringsmodell hvor årsklassene følges tilbake i tid). Det har skjedd mye på dette feltet, og i metoderevisjonen ble i tillegg to andre modeller vurdert: en statistisk fangst ved alder-modell, og XSAM, en state-space- modell som ligner på SAM-modellen som allerede benyttes for makrell og kolmule. XSAM er utviklet av Sondre Aanes fra Norsk regnesentral i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet.

Norsk modell som vekter usikkerhet

– En av de store fordelene med XSAM er at den kan bruke usikkerhet i toktestimater og i fangststatistikken direkte i estimeringen av bestandsstørrelsen. Det vil si at når usikkerheten i for eksempel toktindeksen er stor, blir det lagt mindre vekt på disse verdiene når bestandsstørrelsen kalkuleres. Når toktindeksen har lav usikkerhet, blir den vektet høyere og har større påvirkning på bestandsstørrelsen, sier Katja Enberg.
Havforskningsinstituttet har vært en viktig bidragsyter i arbeidet med å inkludere usikkerhet i tokt og fangstdata, opplyser hun. 

Har utviklet programvare

– Våre forskere har utviklet StoX; en programvare som kalkulerer toktestimater som inkluderer usikkerhet fra akustiske tokt. Usikkerhet er også med i estimatet for fangst per alder – den statistiske programvaren ECA, utviklet av Norsk Regnesentral i samarbeid med oss, sørger for det, forteller Katja Enberg.
Etter at en metoderevisjon er ferdig, blir ofte også forvaltningsplanen revurdert. Hvorvidt og når dette arbeidet skal skje for nvg-sild er avhengig av fiskerinasjonene og ICES, og ikke minst av forskerne som skal gjennomføre arbeidet.


 

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Kontaktpersoner

Katja Enberg
410 06 368