Hopp til hovedteksten
To båter
"Vendla" (nærmest) og "Libas" til kai i Ålesund, 
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Bedre dekning, større usikkerhet

I fjor stod det sild fra Ålesund til Malangsgrunnen i Troms. I år ble mesteparten funnet mellom Træna og Røst. Dette gjør at usikkerheten i årets bestandsestimat øker, selv om dekningen på årets sildegytingstokt var langt bedre enn i fjor. Bestandsindeksen reduseres med 30 prosent.

Havforskningsinstituttet kartla gyteområdene til norsk vårgytende sild (nvg-sild) langs kysten fra Møre til Troms fra 2. til 14. februar. I tillegg ble et område vest i havet kartlagt etter forhåndsobservasjoner av sild i dette området. Undersøkelsen ble gjort ved hjelp av de innleide fiskefartøyene ”Libas”, ”M. Ytterstad” og ”Vendla”.

Sammenlignet med 2015, var silda i år to uker etter skjema i vandringsmønsteret. Fisken dukket opp i høye tettheter innenfor et lite område fra 66 til 67ºN og i  en del lavere tettheter lenger nord. I små områder inne i overvintringsfjordene nær Tromsø ble det også observert sild i høye tettheter.

Sildesortering

Sorering av sild på tråldekket ledet av tekniker Jostein Røttingen (til venstre).

Foto: Kjartan Mæstad

Bratt nedgang

Resultatet av årets tokt er en gytebestandsindeks på 4,3 millioner tonn. Dette er en nedgang i indeksen på 30 prosent fra 2015, da den var 6,2 millioner tonn. Samtidig øker usikkerheten fra 11 prosent i 2015 til 40 prosent i år.

Årsak til både nedgangen i indeksen og den store usikkerheten i 2016 kan være at mesteparten av silda bare ble målt over noen få transekt, sammenlignet med 2015 da silda fordelte seg over et mye større område.

Gammel bestand

Som i 2015 domineres også i år bestanden av tre årsklasser. 2004-årsklassen er den mest tallrike, deretter fulgt av årsklassene fra 2006 og 2009. Dette er fortsatt ikke tegn på rekruttering av nye, store årsklasser til gytebestanden.

Den vestlige delen av dekningsområdet utgjorde bare 1,3 prosent av biomassen. Her var halvparten av fisken sommergytende sild som er hvilende eller veldig tidlig i kjønnsmodningen. 2009-årsklassen dominerte blant den sommergytende silda. Der vårgytende og sommergytende sild stod blandet, var årsklassesammensetning som ved kysten, med 2004-utgaven som den mest tallrike.

Sonar er et observasjonsinstrument

Sonar brukes i dag som et observasjonsinstrument for studier av fiskens fordeling og vandring. Men Havforskningsinstituttet holder også på å utvikle mengdemålingsmetodikken slik at vi i fremtiden vil kunne få toktindekser basert på  sonar. På gytetoktet brukte vi sonar til å studere fordelingen av silda, og i det vestlige området talte vi opp antall stimer.

sildestimer

Sildestimer på sonaren

Det sonarobservasjonene viste, var at silda også stod slik at den var godt tilgjengelig for måling med ekkolodd. Vi traff nok stimer med ekkolodd til å gi et rimelig godt mengdeestimat.

Forskningen på sonar har vist at det er vanskelig å måle mengden i små stimer på lang avstand fordi sonarbildet har for lav oppløsning. Antall stråler som dekker stimen er for lavt, og sonaren beregner derfor et altfor stort stimareal og stimvolum på lang avstand. På kortere avstand er bildet mer korrekt, og det er også mer korrekt for store stimer som dekker mange stråler på lang avstand. På toktet utførte vi derfor en ren stimtelling i dette området, mens midlere stimstørrelser ble målt med ekkoloddene. Dette er en robust metode som gir samme mengde som et rent ekkolodd-estimat, men med lavere usikkerhet fordi en avsøker et mye større volum. Mengdeanslaget var her på om lag 50 000 tonn både med sonar og ekkolodd. Dersom fiskerisonaren kalibreres og arealmålene korrigeres, kan sonarene brukes til mengdemåling direkte. Dette arbeides det med i et større prosjekt ved Havforskningsinstituttet: CRISP. I fremtiden blir resultatene herfra bygget inn i fiskerisonarene til bruk i praktisk fiske.

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Les toktrapporten:

Norsk vårgytende sild 2016

Kontaktpersoner

Aril Slotte
995 19 782
Geir Huse
412 83 841