Hopp til hovedteksten
DNA
Illustrasjon av DNA (illustrasjon: John Ringstad).
Utskriftsvennlig versjon

Slektskapsanalyser tyder på smitteutveksling mellom vill og oppdrettet laksefisk

Gjennom helseovervåkingen som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har utført i regi av Mattilsynet i perioden 2012-2015 er det svært få funn av virus i vill laksefisk selv om disse virusene er vanlige i oppdrett. Samtidig tyder slektskapsanalyser på at det skjer en utveksling av virus mellom oppdrettet og vill laksefisk. Årsaken til få virusfunn i vill laksefisk kan være at villfisken blir utsatt for lite smittepress fra oppdrett eller at den klarer å kvitte seg med smitten, men det er også mulig at smittet villfisk ikke blir fanget fordi den svekkes og dør.

Smitteutveksling mellom oppdrettet og vill laksefisk

Slektskapsanalyser av virus viser at ILAV, IPNV, SAV og PMCV hos vill laksefisk ikke skiller seg vesentlig fra de virusene som sirkulerer i oppdrettsfisk. Dette tyder på at det skjer en utveksling av virus mellom oppdrettet og vill laksefisk. En slik sammenheng er tidligere også vist for piscine orthoreovirus (PRV).

ILA-virus ikke påvist hos villaks i Vosso og Dale-elva

Det har vært få utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA) i Norge de siste årene. ILA forårsakes av virulente ILA-virustyper. Infeksjoner med avirulent ILAV som gir forbigående infeksjon uten sykdom derimot, er alminnelige i oppdrettsnæringen. Det har vært gjennomført testing for ILAV i tilbakevandrende laks fra Vosso og Daleelva innsamlet i 2012-2014. ILAV ble ikke påvist i laksen.

PRV er lite utbredt hos vill ikke-anadrom laksefisk i ferskvann

I 2015-overvåkingen ble det ikke funnet PRV hos villaksstammene Byglandsblega og Namsblank som tilbringer hele livssyklusen i ferskvann, og derfor omtales som ikke-anadrom laksefisk. I to av ti kultiveringsanlegg for brunørret ble det imidlertid funnet små mengder virus i et fåtall individer. PRV er et svært utbredt virus i oppdrettslaks i Norge. Viruset påvises hyppig i vill stamfisk av laks, men mer sjelden i sjøørret. Foreløpig vet en lite om ørretens mottakelighet for dette viruset. Det regnes likevel som sannsynlig at et vilt ferskvannsreservoar av PRV er av vesentlig mindre betydning enn oppdrettsreservoar i det marine miljø.

Fant ikke sammenheng mellom innkryssing av oppdrettsfisk og virus hos villfisk

Rømming regnes som en av de største oppdrettsrelaterte truslene for villaks fordi innkryssing av oppdrettslaks forringer det genetiske mangfoldet i villaksbestandene. Det vurderes også som sannsynlig at innkryssingen har andre biologiske effekter. I 2015 ble det gjennomført en mindre studie med sikte på å avdekke om det kunne påvises forskjeller i grad av oppdrettsinnblanding mellom viruspositiv og virusnegativ villaks. En slik sammenheng ble ikke funnet.

Les rapporten:

Annual report on health monitoring of wild anadromous salmonids in Norway (Rapport fra Havforskningen nr. 22-2016)

Tidligere rapporter:

Kontaktpersoner:

Mattilsynet: Jonathan Vaz Serrano, rådgiver, seksjon fiskehelse og fiskevelferd, tlf: 22 77 84 17
Havforskningsinstituttet: Abdullah Madhun, seniorforsker, tlf: 947 85 883
Veterinærinstituttet: Åse Helen Garseth, tlf: 489 91 095