Hopp til hovedteksten
Makrell
Makrellen svømmer med strømmen på jakt etter mat. Avstkkere i alle himmelretninger sørger for påfyll underveis.  
Foto: leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Makrellens beitestrategi: langtur med stadige avstikkere

Om sommeren svømmer makrellen med strømmen nordover på jakt etter gode beiteforhold, og den stopper ikke før vannet begynner å bli for kaldt. Avstikkere i alle retninger underveis sikrer makrellen niste på reisen.

Fisk svømmer etter maten, men bare 0,01 % av alle marine fiskearter gjennomfører vandringer på mer enn 1000–20000 km. Stimfisk som sild, makrell og tunfisk hører til denne eksklusive gruppen, og i Atlanterhavet er makrellen en av de mest tallrike bestandene av langdistansevandrere. Den finnes fra Gibraltar i sør til Svalbard i nord og fra innerst i Sognefjorden i øst til Grønland i vest.

Lang vandring koster

De siste årene har makrellbestanden vært rekordstor og tettheten har økt. I samme periode har det vært begrenset med matressurser, og det tvinger makrellen inn i nye regioner i det nordlige Norskehavet.

– Makrellen må avveie kostnaden med å vandre langt med potensiell gevinst: mer mat og mindre konkurranse, sier Leif Nøttestad, som er forsker på Havforskningsinstituttet.

Under makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2015 undersøkte Leif Nøttestad og kollegaer økologien og stimadferden til makrellen. Svømmeretning og hastighet til totalt 251 makrellstimer ble kvantifisert med høyfrekvent flerstrålesonar i fire områder. Undersøkelsesområdene ble valgt ut på bakgrunn av strøm- og temperaturforhold og konsentrasjonen og sammensetningen av dyreplankton. Det ble også trålt etter fisk og dyreplankton.

Både driver og vandrer med strømmen

Studien viser at i tre av de fire områdene svømte storparten av makrellstimene med den dominerende nordatlantiske strømretningen i Norskehavet.

– Når makrellen svømmer med hovedstrømmen sparer den energi. I tillegg gir strømmen et retningssignal mot de mest produktive områdene i det nordlige Norskehavet, forklarer Leif Nøttestad. 
Gjennomsnittlig svømmehastighet i alle områder var omlag 3,8 kroppslengder per sekund. Det tilsvarer 1,5 meter per sekund for en 40 cm lang makrell.
Et overraskende funn var at makrellen ikke svømte strake veien, men ofte endret retning.

– Trolig leter makrellen etter mat i alle mulige retninger samtidig som den både driver og vandrer nordover med strømmen, sier Leif Nøttestad.

Lengdeavhengig vandringsmønster

Makrellen var størst og svømmehastigheten lavest i den nordvestlige regionen, der det er høyest konsentrasjon av dyreplankton og lavest temperatur.

– Vi fikk også bekreftet det utpregede vandringsmønsteret som er observert i tidligere studier. De største makrellene svømmer lengst mot nord, mens de minste holder seg helt sør i Norskehavet, sier Leif Nøttestad.

Makrellen svømte nær overflaten fra 8 til 39 meters dyp, og alle stimene befant seg over termoklinen (grenseflate mellom to vannlag med ulik temperatur) i vannmasser som var minimum 6 °C. Makrellen treffer på flere byttedyr i de varmere overflateområdene, og har også større svømmekapasitet her enn i dypere og kaldere vannlag.

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025