Hopp til hovedteksten
Smolt
Smolt som det blir tatt prøver av.
Foto: Sonal Patel
Utskriftsvennlig versjon

Lengre sjøtilvenning gir mindre PD

Dersom laksesmolt får bruke lenger tid til å venne seg til sjøvann, blir de mer motstandsdyktige mot viruset som medfører den alvorlige sykdommen PD.

PD (Pancreas Disease, pankreassyke) rammer ofte fisken i løpet av det første året i sjøvann og fører i verste fall til at den dør. Sykdommen er forholdsvis vanlig, og er en av sykdommene som oppdrettsnæringen har størst problemer med.  De siste årene har det vært en økning i antall tilfeller med PD i Norge.  Viruset som forårsaker sykdommen heter Salmonid alphavirus (SAV), og består av flere undervarianter. De fleste av de 137 utbruddene i fjor var forårsaket av virustypen SAV3, mens det i Midt-Norge stort sett var SAV2 som forårsaket sykdommen.

- Nye resultat viser at laksesmolt er ekstra utsatt for virusangrep rett etter at den er overført til sjøvann. Størrelsen og/eller tid etter overføringen ser ut til å ha betydning for hvor robust laksen er når den må bekjempe viruset som forårsaker PD, forteller Sonal Patel som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Smitter bare laksefisk

Hos oppdrettslaks kommer de fleste utbruddene av PD i løpet av det første året etter at de er overført til sjøvann, men laksen kan være smittet i lang tid før selve utbruddet. Viruset er også svært smittsomt og overføres lett mellom fisk via vann og andre kontaminerte overflater. Det smitter laks og regnbueørret, mens mottakelighet hos andre laksefisk som sjøørret og brunørret ikke er godt nok undersøkt.

Kliniske tegn både på PD og en del andre virussykdommer er at fiskene begynner å svømme unormalt, mister matlysten og de har en tendens til å samles nær overflaten. Syk fisk får kroniske skader i bukspyttkjertelen (pankreas), dermed blir produksjonen av enkelte fordøyelsesenzymer redusert og fisken vokser dårligere. I tillegg har syke individer ofte store muskelskader som påvirker hjerte, muskler og spiserørsmuskulatur slik at også blodsirkulasjon og svømmeadferd blir rammet. Andel fisk som blir kronisk syke eller prosent dødelighet etter et utbrudd varierer. Muskelskadene kan gi dårlig slaktekvalitet på fisk etter utbrudd, noe som får store økonomiske konsekvenser for oppdretterne.

Overgang fra fersk- til saltvann

De fleste fiskeartene lever enten i ferskvann eller i saltvann, bare et fåtall skifter leveområde slik som laks. Den første delen av livet lever laksen i elven der foreldrene gytte. Den er dermed tilpasset et miljø der det er rikelig tilgang på ferskvann og mindre tilgang på salter, og kroppen jobber derfor mer for å ta opp salter enn ferskvann. Når den senere svømmer ut i sjøen blir situasjonen omvendt, her er det rikelig tilgang på salter og mindre tilgang på ferskvann. Dermed må kroppen endre «innstillinger» for å klare å leve i saltvann. Dette kalles smoltifisering og i fasen der denne tilvenningen skjer, kalles fisken smolt. Vill laksesmolt styrer selv hvor lang tid den vil bruke på overgangen fra ferskvann til sjøvann. Dersom oppdrettssmolt blir overført til sjøvann for tidlig, kan den i verste fall dø. Nå viser resultatene at lengden på tilvenningen også har effekt på immunsystemet og evnen til å stå imot virusangrep.

- Resultatene våre viser at smolten har bedre sjanse til å motstå PD-viruset (SAV) dersom de ikke blir utsatt for det umiddelbart etter sjøvannoverføring. Kombinasjonen av god smoltkvalitet og at fisken har fått lengre tilvenningstid til saltvann utgjør en stor forskjell når det gjelder å motstå PD-viruset. I forsøket testet vi laks som var godt smoltifisert, og allerede to uker etter at den var overført til sjøvann undersøkte vi hvor mottakelig den var for viruset som forårsaker PD. Vi undersøkte også om litt lenger tilvenningstid til saltvann gjorde fisk som ble utsatt for virus mer motstandsdyktige mot infeksjoner, forteller Patel.

Utviklet ny badsmittemodell

For å undersøke hvor utsatt laksen var for smitte av PD-viruset, utviklet forskerne en helt ny badsmittemodell. Denne modellen medfører at fisken i forsøket blir smittet naturlig, det vil i denne sammenhengen si at viruset som brukes i forsøket alt har vært gjennom fisk. Dermed er måten viruset smitter på og hvor smittsomt det er, mest mulig likt viruset slik det er i naturen. I tillegg gir den nye modellen forskerne bedre kontroll på smittetidspunktet i forhold til det som er vanlig i andre modeller.

Toppforskerprosjekt

Arbeidet er gjennomført som en del av toppforskerprosjektet «Mitigating the challenges in the Atlantic salmon aquaculture caused by salmonid alphavirus by unveiling the underlying immune mechanisms» (MitSAV) som blir finansiert av Forskningsrådet. Sonal Patel er prosjektleder. I prosjektet deltar flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere for å kartlegge de grunnleggende immunforsvarsmekanismene ved SAV-infeksjon.