Hopp til hovedteksten
Reke
Reka produserer en ny årgang yngel hvert år, men mengden som overlever frem til høstbar størrelse varierer mye.   
Foto: Øystein Paulsen
Utskriftsvennlig versjon

Lavere rekekvote på grunn av ny bestandsmodell

Rekene i sør lever bare tre til fire år, og hver ny årsklasse har derfor stor betydning for bestanden og fiskeriet. Derfor går Det internasjonale råd for havforskning (ICES) nå over til en aldersbasert modell i kvoterådgivningen.

Under nye forhandlinger mellom Norge og EU i mai ble totalkvoten (landinger) for 2016 for rekebestanden i Norskerenna og Skagerrak satt ned fra 17 440 til 15 696 tonn (10 %). Totalkvoten fordeles mellom Norge, Sverige og Danmark. Den nye kvoten er et resultat av et oppdatert kvoteråd for 2016 fra ICES. Det oppdaterte rådet er på 11 869 tonn.

Fra produksjonsmodell til aldersbasert modell

Det oppdaterte kvoterådet fra ICES skyldes at det er tatt i bruk en ny bestandsmodell for rekebestanden i Norskerenna og Skagerrak. De to foregående årene brukte ICES en produksjonsmodell som basis for kvoterådgivningen. Denne modellerte totalbiomassen for rekebestanden. Etter en revisjon av rådgivningsmetoden i januar 2016 ble det bestemt at det skulle brukes en aldersbasert modell.

– Rekene i sør lever kort, fra 3 til 4 år, og bestandsstørrelsen og fiskeriet påvirkes av den innkommende årsklassen. Rekrutteringen har variert mye de siste årene, og det er viktig å bruke en modell som tar høyde for denne variasjonen, sier Guldborg Søvik, som er bestandsansvarlig for rekebestanden i Norskerenna og Skagerrak på Havforskningsinstituttet.

Den nye aldersbaserte bestandsmodellen viser at dersom man hadde fisket 2016-kvoten på 17 440 tonn som først ble avtalt mellom Norge og EU, så hadde grensen for fiskedødelighet blitt overskredet. Det hadde drevet bestanden ned mot et kritisk lavt nivå.

 

Kontaktpersoner

Guldborg Søvik
55 23 85 39