Hopp til hovedteksten
Sjøvik
Reketråleren ”Sjøvik” fra Flekkerøy.
Foto: Olafur Arnar Ingolfsson
Utskriftsvennlig versjon

Fanger mindre små reker med kortere trål

Et forskningsprosjekt viser at lengde på reketrål har betydelig effekt på størrelsessortering av reke. Med 40 % kortere trålbelg på en reketrål kan mesteparten av undermåls reke sorteres ut av trålen uten tap av den største og mest verdifulle reken.

I rådgivningen fra Det internasjonale råd for havforskning, ICES, påpekes det at det foregår et utkast av småreke som bør adresseres. Det estimerte utkastet antas å ha økt de siste par årene, både i absolutte tall og som prosent av totalfangstene, mye på grunn av den store 2013-årsklassen. 
 

Over og under minstemål

I hovedsak er det småreker mindre enn det lovlige minstemålet som kastes på sjøen igjen. Dette er reker som fiskerne ikke får levert fordi den ikke kan selges. Men dette gjelder også småreker større enn minstemålet som fiskerne får dårlig pris for, sammenlignet med store kokte reker. Utkast av reke over minstemål antas å foregå hovedsakelig i Sverige fordi den lave svenske rekekvoten er begrensende for det svenske fisket. Men det kan ikke utelukkes at dette også foregår i Norge. 
 
Rekefangst

Rekefangst med kort trålbelg.

Foto: Olafur Arnar Ingolfsson

Er med i beregningene

Utkast er dårlig ressursutnyttelse, men inngår i bestandsberegningene og er ikke vurdert som en trussel mot bestandsutviklingen. Bifangst av småreke er dessverre vanskelig å unngå med dagens fiskeredskaper. I alle de tre skandinaviske landene er det imidlertid nå et stort fokus på utvikling av bedre seleksjonsinnretninger i trålredskaper. Målet er å redusere fangst og utkast av småreke.
 
Tidligere forsøk med forskjellige tråler har vist sterke indikasjoner på at utforming av selve trålen kan være av stor betydning. Blant annet er det tidligere observert betydelig forskjell i størrelsesfordeling av reke med to forskjellige bakparter montert på samme trål-forpart. 
 

Korter inn trålen

En kortere trål resulterer antakeligvis i bedre åpne masker i både trål og sekk som påvirker størrelsesseleksjon. Hvis sortering av reke under tråling kan forbedres med modifisering av trål, kan det bety mer ressursvennlig redskap, og utestenging av fartøy fra stengte felt vil kunne unngås uten å måtte bruke uhåndterlige ristsystemer.
 
Forskningsgruppe Fangst ved Havforskningsinstituttet har, i samarbeid med Skagerak Trål og Notbøteri, og skipper og mannskap på reketråleren ”Sjøvik” fra Flekkerøy, testet ut effekt av lengde på reketrålbelg på seleksjon i rekefisket. 
 
Tegning

Oppsett med vanlig og kort trålbelg.

Foto: Olafur Arnar Ingolfsson
 
”Sjøvik” tråler med to tråler samtidig og har i vår fisket med en 'vanlig' trål og en trål med 40 % kortere trålbelg. Fangstene fra begge sekkene er holdt atskilt, reke målt om bord og sortert i tre størrelsesgrupper. I tillegg fryses det ned rekeprøver som måles i ettertid ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
 
Resultatene viser at en nedkorting av reketrålen resulterer i en meget tydelig størrelsesseleksjon av reke. Etter første tur oppnådde en faktisk for god seleksjon, dvs. samtidig som mesteparten av undermålsreke ble silt ut, ble fangsttap av stor reke høyere enn ønskelig. Mellom turene har trålen vært modifisert, både med hensyn til maskevidde og konstruksjon, i forsøk på å redusere tap av stor reke.
 

Gode resultater

Etter den siste modifikasjonen har vi tatt 14 hal, med totalfangster på over 11 tonn. Gjennomsnittlig reduksjon i fangstmengde med den korte trålen var om lag 5 %, som skyltes i all hovedsak reduksjon i fangst av småreke. Vi har i gjennomsnitt fått 12 % mer stor reke, 7 % mindre mellomstor og 60% mindre av den minste reken. Andelen av den største reken i fangstene økte med 6 %, og med 5 - 7 dobbel kilopris sammenlignet med industrireke er dette en klar gevinst for fiskerne. I tillegg ser vi vesentlig reduksjon i bifangst av glassreke (hvit reke av annen art), med den korte trålen.
 
I og med at endringene er så enkle som å redusere lengden på trålen, og at dette ikke medfører håndtering av et ristsystem, er håndtering av trålen uproblematisk og foregår på samme måte som vanlig. Samtidig som resultatene er meget gode, mener vi at løsningen har et forbedringspotensial når det gjelder utsortering av undermålsreke. Tråleren ”Sjøvik” vil derfor fortsette med forsøkene i vår. Til høsten blir det både modellforsøk i SINTEF sin strømtank i Hirtshals og tokt i regi av Havforskningsinstituttet.