Hopp til hovedteksten
Lakselus
Utskriftsvennlig versjon

Mer lakselus på villfisk

Det er sannsynlig at lakselus har hatt negativ innvirkning på utvandrende laksesmolt og sjøørret i de fleste undersøkte områdene. Det viser resultatene fra den første delen av årets overvåking av lakselus. Overvåkingen av lakselus er en kombinasjon av feltarbeid og modeller, og første del av overvåkingen gjøres i Sør-Norge i mai og juni.

I deler av Rogaland, Hordaland, Sognefjorden og Møre og Romsdal ble det funnet høyere smittepress på vill laksesmolt og sjøørret enn i fjor på samme tid. Sannsynligvis har dette hatt negativ effekt på utvandrende laksesmolt og sjøørret.

I Trondheimsfjorden blir det brukt to ulike metoder for overvåking av lus. Resultatene fra trålingen etter laksesmolt i ytre del av Trondheimsfjorden indikerte lavt påslag på utvandrende laks som kom ut denne fjorden. Det er likevel sannsynlig at laksesmolten treffer områdene med forhøyet smittepress lengre ute på kysten, disse fanges ikke opp av trålundersøkelsen. Dataene indikerte en sannsynlig negativ effekt på sjøørret i ytre deler av Sør-Trøndelag, og sannsynligvis også for laksesmolt gitt at de passerer de forhøyede modellerte forekomstene av kopepoditter (unge lakselus) langs kysten i området.

Også Sørlandet er omfattet av overvåkingen av lakselus. Her er det valgt stasjoner som ikke ligger i nærheten av oppdrettsanlegg for laks slik at resultatene herfra kan brukes som referanse på normalt infeksjonsnivå hos sjøørret. Det er ikke forventet negative effekter på vill laksefisk som følge av lakselus i dette området.

Overvåkingen starter senere i nord

I Nord-Norge er årets overvåking fremdeles i startfasen, det er derfor ikke tilgjengelige resultater fra dette området enda. Årsaken til at overvåkingen starter senere her, er at utvandringen av laks skjer senere i nord, blant annet som følge av lavere temperaturer i vannet. 

Om feltarbeid og modeller

Havforskningsinstituttet har en operasjonell modell for smittepress av lus langs hele kysten. Denne modellen gir ukentlige varslingskart og resultatene brukes som utgangspunkt for å velge de stedene der det skal fiskes med garn og ruser. Under feltarbeidet telles det lus på all laksesmolt og sjøørret som har blitt fanget. I tillegg modelleres smittepresset ved hjelp av en varslingsmodell for lus. Resultatene fra feltarbeidet blir også sammenlignet med modellen for å verifisere denne. Enkelte fjordområder blir også undersøkt ved hjelp av tråling etter utvandrende laksesmolt. I tillegg settes det ut laksesmolt i smoltbur, disse står ute i ca. to uker før fisken samles inn og antall lus som har festet seg til den i denne perioden telles.

Samarbeider om overvåkingen

Overvåkingen i 2016 gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), UNI Research Miljø og TF Aquaconsult på bestilling fra Mattilsynet. Feltarbeidet i overvåkingsprogrammet gjennomføres fra slutten av april til siste del av august.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Bjørn Olav Kvamme
416 12 076
Ørjan Karlsen
922 93 930