Hopp til hovedteksten
Voksne lus på ørret
Voksne lus på ørret.
Foto: Rune Nilsen
Utskriftsvennlig versjon

Mye lakselus i 2015

Trolig ble utvandrende laksesmolt negativt påvirket av lakselus langs store deler av kysten i 2015. Også sjøørreten ble sannsynligvis negativt påvirket mange steder. Under fjorårets overvåking av lakselus ble også et nytt system med modellbasert overvåking testet, resultatene viser godt samsvar mellom observerte og modellerte resultat.

Det var en generell økning i smittepress fra lakselus på ville laksefisk (laks, sjøørret, røye) i fjor i forhold til året før. Under laksesmolten sin utvandring fra elvene til oppvekstområdene i havet, var det smittepress langs store deler kysten. Trolig har vill utvandrende laksesmolt i både Hordaland (Hardanger og Nordhordland), Sogn og Fjordane (ytre Sognefjord), Møre og Romsdal (Storfjord) og Nordland (Nordfolda) blitt negativt påvirket av lakselus i 2015.

Mye lus på sjøørreten

Siden sjøørret oppholder seg langs kysten og i fjordene hele sommerhalvåret, er den utsatt for lakselus hele denne perioden. I noen områder hadde sjøørreten mye lus alt om våren, og utover i sesongen økte smittepresset langs hele kysten. I noen områder ble det så mye lus at den kan ha hatt populasjonsreduserende effekt. Sannsynligvis ble bestandene av sjøørret langs det meste av kysten negativt påvirket av lakselus i fjor. På kontrollokalitetene (Porsanger og Sandnesfjord), samt andre lokaliteter i områder med lite oppdrettsaktivitet (Hellvik og Tøtdal) var imidlertid lusenivåene på sjøørret lave gjennom hele sesongen. Det er derfor lite trolig at disse bestandene ble negativt påvirket av lakselus i 2015.

Overvåker med felt- og modelldata

Lakselus på vill laksefisk overvåkes gjennom et nasjonalt overvåkingsprogram som blir ledet av Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og Uni Research Miljø. Resultatene rapporteres til Mattilsynet i form av foreløpige rapporter i løpet av året og en endelig rapport.

I fjor ble overvåkningsprogrammet for lakselus på vill laksefisk endret for å videreutvikle systemet med modellert varsling og tilstandsbekreftelse, altså at lokalitetene undersøkes både ved hjelp av tradisjonelt feltarbeid og ved å modellere smittepresset. Dette var den første storskala testen av systemet med varsling og verifisering.

Det ble funnet en god sammenheng mellom modellert smittepress og infeksjonsnivå på villfanget sjøørret ved de fleste lokalitetene. Spredningsmodellen kan derfor være et verktøy til å påvise områder med høyt smittepress og påfølgende problemer for vill laksefisk i området. Det gjenstår imidlertid et tidkrevende arbeid med å kalibrere modellert tetthet av infektive lakselus til påslag på villfisk.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Ørjan Karlsen
922 93 930
Terje Svåsand
994 89 985