Hopp til hovedteksten
Nivåer av PCB7 i overflatesediment fra Norskehavet og Barentshavet
Nivåer av PCB7 i overflatesediment fra Norskehavet og Barentshavet.
Foto: Kjell Bakkeplass/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Lave nivåer av PCB og klorerte pesticider i sedimenter i Norskehavet og Barentshavet

En ny rapport om klorerte organiske miljøgifter i sedimenter fra områdene i Norskehavet og Barentshavet viser ingen betydelig forurensning med denne gruppen av miljøgifter. Det finnes likevel lave nivåer av disse miljøgiftene forskjellige steder, noen av de kan komme fra lokale kilder. Det anbefales derfor fortsatt overvåking av disse miljøgiftene.

Resultatene presenteres i en ny rapport som omtaler klorerte miljøgifter i prøver tatt gjennom MAREANO. Tidligere er det ikke gjort analyser for disse stoffene når dette materialet er analysert. De nye målingene er gjort på miljøgiftene PCB og fem typer klorerte pesticider (se tekstboks). Analysene er gjort i overflatesediment som er samlet inn gjennom MAREANO fra 2006 til og med 2014. Disse områdene strekker seg fra kysten av Møre og helt til sentrale deler av Barentshavet (57 lokaliteter, se figuren). Nye kart som viser nivåer av alle disse stoffene ligger på MAREANO sin karttjeneste.

PCB og organiske klorerte pesticider

Til tross for at de nye miljøgiftene i rapporten er kjemisk ganske forskjellige, har de mye til felles i miljøsammenheng. Alle disse miljøgiftene har vært masseprodusert i stor skala over hele verden i 20-århundre. Mens pesticidene ble brukt til å bekjempe insekter, ugress og sopp, ble PCB brukt som tilsetningsstoff i en lang rekke produkter som maling, elektrisk utstyr m.m. Alle disse miljøgiftene er sterkt giftige, og de kan tas opp av marine organismer og lagres i fettholdige organer som fiskelever. Dette fører til bioakkumulering (oppkonsentrering i næringskjeden), derfor kan selv lave nivåer i miljøet være et problem. De er persistente (dvs. brytes sakte ned i miljøet), eller de brytes ned til degraderingsprodukter som også er persistente og giftige.

Det er nå forbudt å produsere og bruke disse miljøgiftene i Norge og de fleste andre land, og de er omfattet av streng regulering både nasjonalt og internasjonalt, bl.a. av Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter fra 2001. Likevel er det fortsatt produksjon av enkelte av disse stoffene noen steder. Siden de er persistente, kan de transporteres over store avstander med vind, vann og is, og finnes nå i små mengder selv i uberørte områder langt fra industrielle aktiviteter.

Ingen betydelig forurensning i de undersøkte områdene

I alle prøvene som vi har analysert nå, er det bare funnet lave nivåer av klorerte miljøgifter. De tilsvarer Miljødirektoratets klasse I (”bakgrunnsnivå”) for PCB7 og HCB, og klasse I eller II (”god tilstand”) for DDT og lindan (det er ikke etablert tilstandsklasse for dieldrin og TNC). PCB, DDT og HCH varierer imidlertid mye innenfor disse klassene, og viser nivåer over vanlig bakgrunnsnivå enkelte steder. Dette forklares av økt bidrag fra menneskerelaterte kilder, enten lokalt eller langtransportert.

Pesticidene dieldrin og TNC ligger enten under målegrensen eller i meget lave spormengder i alle prøvene. Disse miljøgiftene vurderes derfor som lite problematiske ut fra denne miljøundersøkelsen. Miljøgiften HCB er også kun funnet i spormengder i sedimentene, men måles overalt til et tydelig bakgrunnsnivå.

Resultatene viser at flere av stoffgruppene fortsatt finnes i sedimenter i norske havområder til tross for internasjonalt regelverk mot produksjon og bruk av stoffene, og bør derfor følges gjennom fortsatt overvåkning.