Hopp til hovedteksten
Traalen_hives.jpg
Årets økosystemtokt i Barentshavet starter i dag. Norske og russiske havforskere skal kartlegge så å si hele økosystemet i Barentshavet.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Tester utstyr for kartlegging av snøkrabbe

I dag starter årets økosystemtokt i Barentshavet. I år skal forskerne finne ut hvordan de kan kartlegge snøkrabbebestanden best mulig. Årets tokt blir i litt mindre skala enn tidligere.

Den voksende snøkrabbebestanden i Barentshavet har lokket fartøy fra flere land til å fiske etter det mange oppfatter som en delikatesse. Hittil har det ikke vært fastsatt kvoter eller andre reguleringer for dette fisket, men nå har behovet for å vite mer om denne arten meldt seg med full tyngde.

– Derfor må vi utvikle utstyr til å fange snøkrabbe på en måte som gjør at vi får et riktig bilde av bestanden. Årets økosystemtokt er det første hvor vi prøver ut denne fangstteknologien. Snøkrabba er en ny art i Barentshavet, og det viser seg at innsamlingsutstyret vi har brukt til nå ikke har gitt tilfredsstillende resultater for denne arten, sier forskningskoordinatoren for økosystemtoktet, Knut Sunnanå.

 

Cruise_2016_GS_Helmer_Hanssen_and_Johan_Hjort.jpg

De norske og russiske forskningsfartøyene skal dekke hele Barentshavet og området nord for Svalbard. Strekene markerer kursene som fartøyene skal følge, mens prikkene er stasjoner hvor det tas ulike prøver. (Grafikk: Havforskningsinstituttet)

 

Litt mindre

Økosystemtoktet i Barentshavet har vanligvis blitt omtalt som tokt hvor dette havområdet blir undersøkt ”fra A til Å”. Da undersøkes at fra planteplankton til sjøpattedyr, det registreres søppel, vannprøver samles inn analyseres for ulike typer forurensing osv.

– I år blir det litt mindre enn tidligere tokt, blant annet blir det ikke kvalobservatører om bord på fartøyene våre. Man kan si at vi undersøker Barentshavet ”fra A til Ø” i år, sier Sunnanå.

Under årets tokt skal forskerne som vanlig skaffe seg oversikt over kommersielle fiskearter som blant annet lodde, kolmule, torsk, hyse, uer osv.

– Dette er data som blir viktige når vi skal gi kvoteråd. Lodda har en ganske spesiell status fordi det skal tas hensyn til at den er mat for en rekke andre viktige arter i Barentshavet, for eksempel torsken. Derfor er som regel loddekvoten det som blir ”til overs” etter at de ulike fiskeslagene har forsynt seg. I fjor fant vi lite lodde, derfor ble det ikke fastsatt noen loddekvote for i år, sier Sunnanå.

DNA-kartlegging

I skal det også gjennomføres kartlegging av såkalt miljø-DNA.

– Det er alltid rester av fiskens arvemateriale i i vannmassene, også etter at den har svømt bort. Vi skal ta prøver av dette DNA-et og tilsvarende prøver fra fiskemagene. På den måten kan vi finne ut hvilke fiskeslag som har vært til stede i de ulike vannmassene, og vi kan finne ut hva fisken har spist og ”følge” ulike arter gjennom hele eller deler av økosystemet, sier Sunnanå.

Kartlegging av årets yngel er også en viktig del av økosystemtoktet.

– Resultatene fra den såkalte nullgruppekartlegginga forteller oss noe om gytesuksessen i år og hva vi kan forvente av 2016-årsklassen av de ulike fiskeslagene i årene som kommer, sier Sunnanå.   

 

Knut-Sunnanaa.gif

– I år blir det litt mindre enn tidligere tokt, blant annet blir det ikke kvalobservatører om bord på fartøyene våre. Man kan si at vi undersøker Barentshavet ”fra A til Ø” i år, sier Knut Sunnanå. Han er forskningskoordinator for årets økosystemtokt i Barentshavet.

Foto: Gunnar Sætra

 

Sia 2003

Årets økosystemtokt gjennomføres med tre norske og ett russisk fartøy. I år er ringnotfartøyet ”Eros” leid inn for å gjennomføre en del av undersøkelsene i den norske delen av Barentshavet. I tillegg skal forskningsfartøyene ”Johan Hjort” og ”Helmer Hanssen” delta på toktet. De russiske havforskerne skal benytte seg av ”Fridtjof Nansen” i den russiske økonomiske sonen.

– Økosystemtoktet i sin nåværende form ble starta i 2003 og har gått hvert år siden det. Tidligere ble det gjennomført mer artsspesifikke tokt, og det første felles norsk-russiske toktet gikk av stabelen så tidlig som i 1965, sier Sunnanå.

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Knut Sunnanå
900 84 699
Gunnar Sætra
916 11 414