Hopp til hovedteksten
0-gruppe fangst tatt i de øverste vannlagene (ned til 50 meter) . Bilde viser årets loddeyngel.
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Stor og fin loddeyngel

Toktdagbok: Årets økosystemtokt i Barentshavet har begynt med dekningen i nord. Det innleide fiskefartøyet «Eros» og forskningsfartøyet «Johan Hjort» dekker det tradisjonelle loddeområdet. De siste dagene har vi observert stor og fin loddeyngel. Lang loddeyngel i god kondisjon indikerer at det er god mattilgang i området.

Lengden til loddeyngelen varierer fra to til syv centimeter, men mesteparten er i området mellom 3,5 og fem centimeter. Lengden på årets loddeyngel, som ble tatt sørvest for Svalbard, varierer fra fem til 6,5 centimeter. Det kan være et lokalt fenomen som indikerer god mattilgang for loddeyngelen i området. For å skille mellom årsyngel (0-gruppe) og ettåringer tar vi otolitter (øresteiner) for å aldersbestemme yngelen. Øresteinene viser foreløpig at det går ei sikker grense på seks cm, de vil si at fisk som er lengre enn det kan være ettåringer.

 

lengdefordeling_av_0gr_lodde.gif

Lengdefordeling av lodde for 2015 (blått) og 2016 (rødt) for alle stasjoner.

 

Spiser dyreplankton

Yngelen spiser små dyreplanktonorganismer. Loddeyngelen er stort sett gjennomsiktig, men i år ser vi at den har forsynt seg godt. Maten vises som ei rødbrun stripe i buken.

Både ”Eros” og ”Johan Hjort” observerer gode forekomster av loddeyngel i området som er dekket. Det er selvfølgelig for tidlig å si noe om årsklassestyrken eller om den endelige lengdefordelinga, men det er sikkert at yngelen som er i nordvest har det veldig bra.

 

Johan_Hjort_deknings_omradet_del_1.jpg

Området som er dekket. av «Johan Hjort» i blått, mens «Eros» følger de oransje linjene.

 

Gode registreringer av torsk

Ellers har vi gode registreringer av torsk og lodde i området mellom 76 og 77 grader nord og gode forekomster av makroplankton, amfipoder og mindre krill, som er viktig mat for polartorsk, lodde og torsk, på mellom 78 og 79 grader nord.

 

Loddeyngel sortert for aldersbestemmelse.

Foto: Elena Eriksen

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Fakta om lodde

Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske namn:
Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjeldan meir enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida.

Lodde i Barentshavet