Hopp til hovedteksten
RedfishHeads_red.jpg
– Vi har sett at det har kommet ung uer tilbake i Norskehavet, og det er gledelig, sier toktleder Benjamin Planque.
Foto: Anne Sveistrup
Utskriftsvennlig versjon

Ser mer ung snabeluer i Norskehavet

NB: Presiserer at det dreier seg om snabeluer, ikke vanlig uer.

– Vi har sett at det har kommet ung snabeluer tilbake i Norskehavet, og det er gledelig. Dessuten er det snabeluer «overalt», men i mindre mengder enn før. Det må vi se nærmere på når vi kommer hjem og skal gå gjennom dataene, sier havforsker Benjamin Planque.

Planque leder uertoktet i Norskehavet og har vært til havs i vel to uker. I år har toktet gått med det islandske havforskningsfartøyet «Arni Fridriksson».

– Det er første gang vi bruker fartøyet til uertoktet vårt, og det har fungert svært godt, sier Planque. Toktet starta i Reykjavik den 11. august og det avsluttes samme sted denne uka.

 

AnneAndRupertSortingCatch_red.jpg

Anne Sveistrup og Rupert Wienerroither sorterer uer.

Foto: Tone Vollen

 

Må finregne

Planque tar det som et godt tegn at det har gått ung snabeluer inn i Norskehavet og at arten er å finne i hele toktområdet.

– Under de foregående toktene har vi sett ung snabeluer i Barentshavet, men nå har den altså funnet vegen tilbake til havområdet lenger sør, forteller Planque.

Foreløpig har ikke forskerne funnet fullgod forklaring på hvorfor det går mindre snabeluer i trålen enn tidligere, samtidig som arten har god utbredelse.

– Vi bruker litt annerledes utstyr i år enn før. Tidligere har vi benytta en kjempetrål som har ei åpning på 100 x 100 meter. Det er ikke samme dimensjoner på trålen om bord i dette fartøyet. Derfor må vi finregne på dataene våre når vi kommer hjem for å finne ut om vi har et problem med bestanden eller med trålen, sier toktlederen.

 

TrawlHauling_red.jpg

Havforskerne har brukt en annen trål på dette toktet enn på tidligere uertokt.

Foto: Anne Sveistrup

 

Nytt toktmønster

Under årets tokt har det vært brukt et annet toktmønster enn tidligere.

– Vanligvis bruker vi å gå rette kurslinjer fram og tilbake, men i år har vi valgt å kjøre i et sikksakk-mønster. Dermed sparer vi tid, samtidig som vi får godt dekning. Det er havforsker Alf Harbitz som har utarbeidd denne toktutforminga, og vi er overbevist om at vi får like gode resultater som fra det vanlige toktmønsteret, sier Planque.

Han forteller også at forskerne har fått en rekke andre arter i trålen som for eksempel kolmule, reker, maneter osv.

– Økosystemet i Norskehavet ser ut til å være i samme forfatning som før. Det ser også ut til at den individuelle veksten hos snabelueren er god sia forrige tokt. Det ble gjennomført i 2013.

 

ZigZagSurveyDesign.jpg

– Vanligvis bruker vi å gå rette kurslinjer fram og tilbake, men i år har vi valgt å kjøre i et sikksakk-mønster. Dermed sparer vi tid, samtidig som vi får godt dekning, sier toktleder Benjamin Planque.

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Benjamin Planque
488 93 043
Gunnar Sætra
916 11 414