Hopp til hovedteksten
Hyseegg
Hyselarve som ikke har vært eksponert for olje til venstre. Til høyre en larve som manglet både overkjeve og underkjeve  etter den høyeste oljedosen.
Foto: Elin Sørhus
Utskriftsvennlig versjon

Klebrig skall gjør hyseegget ekstra sårbart for oljeforurensning

Oljedråpene fester seg til hyseeggenes klebrige skall. Dette forlenger og forsterker virkningene av oljeforurensning, også når egget bare har vært utsatt for olje en kort stund og i små mengder. Funnene i en ny studie om oljepåvrkning på hyseegg og -larver kan påvirke hvordan vi beregner omfanget av miljøskade i sårbare gyteområder som Lofoten og Vesterålen.

– Vi vet fra tidligere studier at hyseegg er ekstra mottagelige for oljeforurensning. Det nye er at vi ser forstyrret hjertefunksjon og deformiteter relativt lenge etter at eggene er utsatt for olje. Selv ved kort eksponering (under 24 timer) og lave forurensningsnivåer har larvene veldig dårlig overlevelse, sier Elin Sørhus fra Havforskningsinstituttet. Hun har doktorgrad på hyseegg og oljeforurensing, og er sentral i den nye studien på hyseegg og hyselarver som har gitt oss økt forståelse av hvordan oljeforurensning påvirker organismen. 

Viktig å undersøke ulike arter

Eventuelle oljeutslipp i Lofoten og Vesterålen kan få alvorlige følger for torsk, hyse og andre bestander som har sine viktigste gyteområder her. Dermed er det spesielt kontroversielt med oljeleiting i Lofoten, og det forskes mye på eventuelle miljøkonsekvenser av utslipp av ulik størrelse.     
Elin Sørhus forteller at hyselarvene reagerer på olje om lag slik som larvene fra andre undersøkte arter som torsk, sild og sebrafisk. Eggene til hysa er derimot langt mer sårbare for olje enn andre fiskeegg. 
 
– Det er altså ikke hysa som art, men hyseeggene som er spesielt sensitive for oljeforurensning. Funnet viser hvor viktig det er å undersøke ulike arter, og at vi bruker mer realistisk oljeeksponering i forsøkene, forklarer Elin Sørhus. 
 
Oljedråpe

Eggeskallet til hyse tiltrekker seg dråper av olje som forlenger og forsterker effekten av oljeforurensing. Ikke-eksponert hyseegg til venstre og hyseegg utsatt for oljeforurensning i 72 timer  til høyre.

Foto: Elin Sørhus
 

Forstyrret kalsiumsyklus gir deformiteter 

Siden oljedråpene blir værende på hyseegget, fortsetter de negative effektene etter at selve oljekilden er borte. De mikroskopiske oljedråpene inneholder ulike giftstoffer som tas opp i hyseegget gjennom eggeskallet. Disse stoffene kan – enkelt forklart – blokkere sirkulasjonen av kalsium, som er nødvendig for at hjertemuskelen pumper slik den skal. I tillegg er kalsium med på å regulere genene hos organismen. 
 
– Denne studien påviser for første gang indikasjoner på at oljekomponenter påvirker sirkulering av kalsium i både hjertemuskelceller og vanlige muskelceller som fører til deformiteter i hjertet og kraniet hos egg og larver, sier Sørhus. 

Nye beregninger av skadeomfang 

Hysestudien er en del av et større prosjekt der forskere fra mange forskjellige fagmiljøer oppdaterer kunnskapsgrunnlaget som trengs for å utvikle risikomodeller. Disse modellene brukes til å forutse hva et alvorlig oljesøl i Lofoten/Vesterålen midt i den mest heksiske gyteperioden vil bety for fisk og andre marine organsimer. 
 
– En utblåsning på dypt vann vil generere store mengder med mikroskopiske olje dråper i vannsøylen og vil derfor være spesielt kritisk for fiskeegg og fiskelarver. For å kunne vurdere risikoen ved oljeutvinning i Lofoten trenger vi å vite så mye som mulig om konsekvensene av slike verst-tenkelig-uhell, sier Sørhus.
 
Ødelagt hjertefunsjon

Eksponering av hyseegg førte til både ødelagt hjertefunksjon og svært underutviklede hjerter. Bildet til venstre viser et ikke-eksponert hjerte, mens hjertet til høyre er eksponert for høy dose med olje som resulterte i et svært underutviklet hjerte.

Foto: Elin Sørhus
 
Denne nye kunnskapen om hyseeggene kan få konsekvenser for hvordan omfanget av miljøskader i Lofoten beregnes.
 
– Dagens beregninger tar ikke nok høyde for at eggene har ulik sårbarhet, og vi trenger å se på flere arter og flere stadier i utviklingen. Likeledes viser disse studiene at det er viktig å inkludere mengden av oljedråper og ikke kun de vannløslige oljekomponentene i våre risikomodeller, avslutter Elin Sørhus.   

Flere samarbeidsparter

SINTEF og det amerikanske havforskningsinstituttet NOAA har også deltatt i denne hysestudien. SINTEF har over lang tid etablert eksponeringsoppsett som gir en mer realistisk oljeeksponering under laboratorieforsøk. Forskere fra NOAA har flere tiår med erfaring på eksponeringsforsøk og feltarbeid, og deres forskning har dokumentert hvordan oljeforurensning forstyrrer hjerteutviklingen. 
 
- Dette er den mest sensitive effekt hos tidlige livsstadier hos fisk, og kan trolig forklare den store dødeligheten vi observerte ved selv meget lave oljedoser. De nye studiene som er gjort i dette prosjekt hjelper med å forklare de bakenforliggende biologiske mekanismene for disse effektene, sier Sørhus.