Hopp til hovedteksten

Nyhetsarkiv - September

Publisert: 30.09.2015
Norskehavet

Kvoteråda for Norskehavs-bestandane: Mindre makrell og kolmule, auke for sild

Mens kvoterådet for både makrell og kolmule går ned, peikar pila for første gang på mange år oppover for silda: Kvoterådet for 2016 lyder på 316 876 tonn – vel 33 000 tonn over det førre rådet. 

Publisert: 29.09.2015
Sortering_lite.jpg

Hvem spiser hvem i Barentshavet?

Det er mer enn 200 fiskearter i Barentshavet. Hva spiser de, hvem spiser hvem og hvor mye setter de til livs? Det ønsker Havforskningsinstituttet å studere nærmere. Vi kjenner dietten til kun noen titalls arter, og det er de kommersielle artene vi har best kjennskap til.

Publisert: 24.09.2015 - Oppdatert: 25.09.2015
Veliger-larve frå haneskjel

Fekk 30 millionar haneskjel-egg

Sannsynlegvis for første gong har nokon klart å få til vellykka befruktning av egg frå haneskjel. Resultatet blei heile 30 millionar egg frå berre to hoer. Målet er å finne ut korleis denne nordlige arten vert påverka av havforsuring.

Publisert: 25.09.2015 - Oppdatert: 28.09.2015
Artsrikdommen i svamp-samfunnet

Bunndyrenes rike i sørlige Barentshavet

Toktdagbok: Økotoktet med ”G.O. Sars” i det sørvestlige Barentshavet følger nå kanten av kontinentalskråningen fra Bjørnøya i nord til Tromsø i sør. Vi er i havn på søndag.

Publisert: 24.09.2015
Dialogmøte

Dialogmøte om nvg-sild

Det var godt fremmøte da forskere og fiskere møttes for å snakke om sild på Havforskningsinstituttet torsdag. Det sentrale tema var det kommende metoderevisjonsmøtet for nvg-sild i ICES. Der blir det diskutert hvilke tokt, indekser og metoder som bør legges til grunn i bestandsberegningene. 

Publisert: 24.09.2015
Steinkobbe_m._sender_3.jpg

Hviler mer og spiser mindre

Ny doktorgrad: Virginie Ramasco disputerer 24. september for ph.d.-graden ved UiT Norges arktiske universitet med avhandlinga: “Spatial and temporal patterns of foraging of harbour seals (Phoca vitulina) in Porsangerfjord: from behavioural interpretation to resource selection."

Publisert: 23.09.2015 - Oppdatert: 24.09.2015
Steinkobbe_m.sender_2.jpg

Steinkobben foretrekker småfisk

Kronikk, forskning.no, 24.09.15: Steinkobben har blitt beskyldt for å spise opp fangstklar torsk og laks. Men en ny studie viser at selen foretrekker småfisk og at den spiser mindre enn tidligere antatt.

Publisert: 23.09.2015
Lakselus paa fisk

Lakselus overvåkes av datamodeller

For første gang er mengden lakselus langs hele kysten overvåket ved hjelp av datamodeller. De beregner hvor mange lus som slippes ut fra oppdrettsanleggene, hvor de driver og viser også hvor det er mye og lite lus. Modellene avslører dermed hvor laksesmolt og sjøørret har størst risiko for å bli angrepet av lus. I tillegg er det gjennomført mer tradisjonelt feltarbeid der villfisk har blitt undersøkt. Resultatene fra begge metodene viser at det flere steder sannsynligvis har oppstått dødelighet på laksesmolt og sjøørret på grunn av lakselus.

Last ned:
Publisert: 23.09.2015
Makrell

Makrellen sliter med formen

De siste årene har makrellbestanden vært på topp – både i størrelse og utbredelse. Hver enkelt makrell er imidlertid ikke i toppform, viser en ny studie av over 25 000 makreller. Den vokser mye saktere og er blitt tynnere, noe som trolig skyldes den tøffe kampen om føden internt i bestanden.

Publisert: 21.09.2015
Hels på ei lus

Lakselus fekk latteren fram

Gode møte med publikum, overraskande flittige quiz-deltakarar og nærkontakt med lakselus skapte liv på Havforskingsinstituttet sin stand på Festplassen i Bergen fredag og laurdag. 

Publisert: 21.09.2015
Midtveisevaluering

God midtveisevaluering for CRISP

- Forskningsteamets kompetanse er høy og seniorforskerne er ledende i verden på sine områder. Vi er imponert over mange sider av dette prosjektet. Arbeidet i programmet er veldig relevant og tidsriktig. 

Publisert: 18.09.2015 - Oppdatert: 21.09.2015
Liste

Har sett på havforskning i 143 døgn

Det er fem år siden Havforskningsinstituttet la ut sin første video på YouTube. Siden da har folk rundt om i verden brukt til sammen 143 døgn på å se på videoene våre. Den mest populære handler om ekkolodd og er vist over 10 000 ganger.
Publisert: 21.09.2015
Meganyctiphanes norvegica

Miljø- og planktonundersøkelser

Toktdagbok: G.O. Sars har ligget på været liten storm i 1,5 døgn. På en grunn stasjon rett øst for Bjørnøya er vi så vidt, denne mandag morgen, kommet i gang igjen.
Publisert: 19.09.2015 - Oppdatert: 21.09.2015
Haakjerring_i_vannet.jpg

På jakt etter en arktisk kjempefisk

De siste ukene har Havforskningsinstituttet gjennomført det årlige Polhavstoktet i området nord for Svalbard med fullt trykk. Med FF ”Helmer Hanssen” som plattform ble det marine økosystemet endevendt, og det ble tatt prøver og utført målinger av alt fra vannets kjemiske sammensetning til mikroskopiske tanglopper, av maneter, fiskeyngel og større fisk som torsk og uer.

Publisert: 18.09.2015
Blåkveite og polartorsk

Kvoteråd for blåkveite: 19.800 tonn

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) mener det kan fiskes 19.800 tonn blåkveite i hvert av årene 2016 og 2017. Til sammenligning har rådet de siste årene vært på 15.000 tonn, mens kvoten har blitt fastsatt til 19.000 tonn.

Publisert: 17.09.2015 - Oppdatert: 18.09.2015
Blåkveite

Nytt rådgivningsgrunnlag for blåkveite

Havforskningsinstituttet har utvikla ny bestandsmodell for blåkveite. Modellen viser at rekrutteringa hos blåkveite varierer kraftig, noe som har stor innvirkning på utviklinga i bestanden.

Publisert: 17.09.2015
Bilde-3_-redigert.jpg

Enslig makrell i fangsten

Økosystemtoktet i Barentshavet fortsetter. I dette kapitlet av toktdagboka kan du blant annet lese at det ble tatt en enslig makrell nord for Sørøya.

Publisert: 09.09.2015
Forskningsdirektør Geir Huse

Trenger mye ny teknologi

-De isfrie havområdene vi skal overvåke har økt med størrelsen på Nordsjøen de siste 12 årene. Vi skal skaffe kunnskap om hele dette marine økosystemet. Til det trenger vi nye fartøy, ny instrumentering og et styrket, langsiktig samarbeid med havbaserte næringer, sier forskningsdirektør Geir Huse.
Rapporten om Havforskningsinstituttets framtidige infrastrukturbehov for å hente inn marine data leverer han til Fiskeriministeren i dag.

Publisert: 09.09.2015 - Oppdatert: 02.10.2015
Toktdeltakere

I mål med enda et vellykket tokt

I løpet av to uker har vi kartlagt biologi og geologi på 73 lokaliteter på mellom 220 og 760 meters dyp, langs sokkelkanten vest av Sandnessjøen. På 14 av disse har vi tatt til sammen 83 bunnprøver med grabb, kjerneprøvetakere, slede og bomtrål. På alle lokalitetene har vi undersøkt havbunnen med videoriggen Chimaera.

Publisert: 08.09.2015 - Oppdatert: 02.10.2015
Perlekjederevet

Oppdaget nytt korallrev utenfor Nordland

I løpet av de to siste ukene på MAREANO-tokt har vi oppdaget flere nye korallrev. Ett av dem er Perlekjederevet som ble funnet vest av Sandnessjøen på ca. 290 meters dyp. Dette er et smalt revkompleks som strekker seg i over en kilometers lengde.

Publisert: 08.09.2015
Sildeslipping

Siste nytt innen pelagisk fiskeleting, fangst og kvalitet

Forskning innen pelagisk fiskeri er delt opp i mange små prosjekter. Likevel er det god sammenheng mellom disse prosjektene. På et seminar for den pelagiske flåten på Flesland i Bergen 15. desember skal bredden i og nytten av denne forskningen vises fram.

Publisert: 07.09.2015
Knoelkval_-16-x-9.jpg

”Johan Hjort” på kvalsafari

Toktdagbok: Om bord på ”Johan Hjort” er det med to kvalobservatørar som registrer kval langs kurslinja så sant det er ver til det. Når det er grov sjø eller skodde, må registreringane stoppa. 28. august kom vi inn i eit område litt sør for Hopen med store førekomstar av knølkval.

Publisert: 06.09.2015 - Oppdatert: 07.09.2015
Vortekjeks_16_x_9.jpg

Fiskemangfoldet nord for Svalbard

Toktdagbok: Det finnes mange sorter fisk i havet. Det er beskrevet nesten 35.000 arter over hele verden, og blant virveldyrene er fisk er den mest mangfoldige gruppen. Funn av nye og ubeskrevne arter er langt fra et tilbakelagt stadium for forskere som arbeider med fiskesystematikk.

Publisert: 04.09.2015 - Oppdatert: 07.09.2015
Havforskningsinstituttet Bergen

Disse søker direktørjobben på Havforskningen

Søkerlisten til stillingen som direktør for Havforskningsinstituttet er nå klar. Det kom inn fem søknader - én kvinne og fire menn.

Publisert: 03.09.2015
Sedimentkjerne

På jakt etter forurensning i Norskehavet

Det pågående MAREANO-toktet er ferdig med å kartlegge Eggakanten sør for Skjoldryggen på midtnorsk sokkel, og er i full gang med Eggakanten mellom Skjoldryggen og Trænadjupet. Det er samlet inn sedimentprøver fra ti lokaliteter, inkludert fem med multicorer.

Publisert: 02.09.2015
alle-foran-NFH-close-up_-red.jpg

Glupske fiskearter endrer økosystemet i Arktis

Varmekjære fiskearter som svømmer raskt mot nord er grådige jegere. De spiser mye og mange forskjellige slags dyr. Dette kan få omfattende konsekvenser for hvordan økosystemet er satt sammen og fungerer, viser en ny studie.

Publisert: 02.09.2015 - Oppdatert: 30.09.2015
Hilde-Elise-Heldal-og-Hilde-Kristin-Skjerdal_-red.jpg

Radioaktiv forurensning i Barentshavet

Barentshavet har blitt tilført radioaktiv forurensning i et halvt hundreår. De viktigste kildene er nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, utslipp fra europeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel (Sellafield og La Hague) og Tsjernobyl-ulykken.

Publisert: 01.09.2015
Sol_og_is.jpg

Havforsuring lite studert i Arktis

Arktis er spesielt følsom for havforsuring på grunn av den spesifikke kjemien og det kalde vannet i Polhavet. Sammen med de klimaendringer som skjer, kan havforsuring være en ytterligere belastning for økosystemet. Det kan få konsekvenser for livet i de nordlige havområdene.  

Publisert: 01.09.2015
Maria-Fossheim-og-Elisagbeth-Aspaker.jpg

100 millionar til oppgradering av forskingsfartøy

– Masterplanen for marin forsking peikar definitivt i rett retning, seier administrerande direktør Tore Nepstad ved Havforskingsinstituttet. Mellom anna er det sett av 100 millionar kroner til oppgradering av dei norske forskingsfartøya.

Publisert: 01.09.2015
Dyphavssjøfjær

Tett i tett med dyphavssjøfjær

Toktdagbok: En av de mer spektakulære skapningene som vi fra tid til annen støter på nede i det kalde dyphavet, er dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus. Dette er spektakulære organismer med store polypper samlet i en krone som minner om en skjermplante, eller eksploderende fyrverkeri.

Publisert: 18.09.2015
Blåkveite og polartorsk

Kvoteråd for blåkveite: 19.800 tonn

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) mener det kan fiskes 19.800 tonn blåkveite i hvert av årene 2016 og 2017. Til sammenligning har rådet de siste årene vært på 15.000 tonn, mens kvoten har blitt fastsatt til 19.000 tonn.