Hopp til hovedteksten
KV_SvalbardColdtech_20130429_Hakon_Kjollmoen_68-Edit_GUS_nett.jpg
Kystvaktskipet "Svalbard" har nylig vært på tokt og testa utstyr sammen med forskere fra Havforskningsinstituttet.
Foto: Håkon Kjøllmoen/Kystvakta
Utskriftsvennlig versjon

Vellykka forsøk med kystvaktskip

Kystvakta og Havforskningsinstituttet har funnet ut at KV ”Svalbard” kan bistå når isen lager trøbbel for havforskerne. Nylig ble det gjennomført et prøvetokt som var nyttig for begge parter.

– Vi gjennomfører økosystemtokt i Barentshavet hvert eneste år. I fjor hadde nordavinden sendt mye is inn i området mellom Svalbard og Frans Josefs land. Sia fartøyene våre ikke har isklasse, fikk vi heller ikke dekket dette området. Det skapte økt usikkerhet i bestandsvurderinga av lodde. I juni i år så det ut til at vi skulle få de samme problemene med isen. Derfor spurte vi Kystvakta om den kunne hjelpe oss. Svaret derfra var positivt, og dermed fikk vi anledning til å benytte KV ”Svalbard” som plattform for overvåkninga vår, forteller Jan Erik Stiansen. Han leder økosystemtoktgruppa ved Havforskningsinstituttet.

Mindre is

I løpet av sommeren forsvant isen i området som ikke ble dekket i fjor, og dermed var det ikke lenger behov for å bruke KV ”Svalbard” under årets økosystemtokt.

– Vi valgte likevel å opprettholde kontakten med Kystvakta og gjennomføre et prøveprosjekt, fordi utstyret om bord på KV ”Svalbard” ikke er direkte kompatibelt med vårt. Derfor trengte vi å teste hvordan KV "Svalbard" ville fungere som måleplattform. I august dro to av teknikerne våre til Sortland for å installere utstyr som kunne få ekkoloddet på KV ”Svalbard” til å ”snakke” sammen med våre datamaskiner. Det gikk ikke i første omgang. Dermed måtte vi ta med oss alt nødvendig utstyr da toktet starta i midten av september, sier Stiansen.

 

Nyttige erfaringer

KV ”Svalbard” måtte gå langt nord før fartøyet kom inn i isen.

– Vi fikk testa ut både ekkoloddet og en del annet utstyr, og vi har høsta særdeles nyttige erfaringer i forbindelse med dette prosjektet. Rett nok var det ikke lodde under isen der hvor prosjektet ble gjennomført. Det hadde vi heller ikke venta, blant annet fordi fartøyet måtte svært langt nord før det fant is. Nå vet vi at KV ”Svalbard” kan brukes som overvåkningsplattform dersom isen en gang i framtida legger seg i det tradisjonelle toktområdet, sier Stiansen.

De to forskningsteknikerne som var om bord på KV ”Svalbard” målte også temperatur og saltholdighet i sjøvannet, de tok vannprøver som skal analyseres seinere og de sørga for at det ble tatt planktonprøver med en særdeles finmaska håv.

– Vi er svært godt fornøyd med forsøket, og vi ønsker å rette en stor takk til Kystvakta som stilte en god båt og et dyktig mannskap til vår disposisjon, sier Stiansen. Hvis vi klarer å få våre ekkolodd installert på KV ”Svalbard”, vil vi stå mye sterkere dersom det en gang i framtida opppstår samme isforhold som i 2014, avslutter Stiansen.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Jan Erik Stiansen
952 93 712