Hopp til hovedteksten
Forskere_i_arbeid_nett.jpg
Norske og russiske havforskere er samla i lokalene til havforskningsinstituttet Pinro i Murmansk for å oppsummere årets økosystemtokt i Barentshavet. F. v.: Dmitrij Prozorkevitsj (Pinro), Jaime Alvarez (Havforskningsinstituttet), Tatjana Prokhorova (Pinro), Elena Eriksen, Harald Gjøsæter og Jane Godiksen (Havforskninga).
Utskriftsvennlig versjon

Mye loddeyngel i Barentshavet

Havforsker Elena Eriksen sier det er observert mye loddeyngel i Barentshavet i år. De største konsentrasjonene ble registrert nord i den sentrale delen av Barentshavet. Samtidig sier hun det er lite sildeyngel.

– Årets økosystemtokt er ferdig og de fleste båtene har kommet til kai med mye spennende materiale, forteller Eriksen.

Det russiske forskningsfartøyet ”Vilnius” har noen få stasjoner igjen på sin del av toktet og blir ferdig tidlig i denne uka.

– Alle områdene med lodde- og sildeyngel er (0-gruppe) dekket. Derfor vil ikke observasjonene fra de siste stasjone påvirke bestandsestimater og 0-gruppeindekser, sier hun.

God loddeårsklasse

Eriksen forteller også at det er funnet loddeyngel over store områder.

– De største konsentrasjonene ble observert nord i den sentrale delen av Barentshavet.  Årets 0-gruppeindeks tyder på at vi har en god årsklasse i år. Mengdeindeksen ligger over langtidsgjennomsnittet. Lengden på loddeyngelen varierte fra 1,5 til 5,5 cm, mesteparten var 4–5 centimeter lange. Det tyder på god mattilgang og gode miljøbetingelser. Årets yngel var litt større enn vanlig lengde, noe som gir den større sjanse til å overleve vinteren, sier hun.

 

Lodde_indeks2015.png

Havforskerne har registrert mye loddeyngel i Barentshavet i år. Figuren viser utviklinga for loddeyngel fra 1980 og fram til i år. (Ill: Elena Eriksen)

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Lite sildeyngel  

Sildelarvene drifter med strømmen fra gytefeltene på Mørebankene, langs norskekysten og inn i Barentshavet. Der har silda gode leveforhold til den blir 4–5 år og forlater Barentshavet. Mengden med sildeyngel har variert sterkt de siste årene, og det var kun i 2004, 2006 og 2013 at årsklassene lot seg registrere i Barentshavet.

– Den gode 2013-årsklassen ble ikke observert i store mengder som ettåringer, men den kom sterkt tilbake som toåringer i år. Årets 0-gruppeindeks er lav og yngelen er kortere enn langtidsgjennomsnittet. I år varierte lengden på sildeyngelen fra tre til elleve centimeter, men de fleste var mellom seks og 7,5 centimeter, sier Eriksen.

 

Sildeindex_2015.png

Det ble registrert lite sildeyngel under årets økosystemtokt i Barentshavet. Figuren viser utviklinga for de ulike årsklassene sildeyngel fra 1980 og fram til i dag. (Ill.: Elena Eriksen)

Copyright Havforskningsinstituttet

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781