Hopp til hovedteksten
Forskningskoordinator Elena Eriksen
Havforsker Elena Eriksen sier det blei observert lite torskeyngel under årets økosystemtokt, mens det er funnet mye hyse- og ueryngel.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Lite torskeyngel i Barentshavet

Det blei observert lite torskeyngel under årets økosystemtokt, mens det er funnet mye hyse- og ueryngel.

– Vi har dekket området hvor yngelen (0-gruppe) oppholder seg. Rett nok har det russiske forskningsfartøyet ”Vilnius” noen få stasjoner igjen på sin del av toktet, men observasjonene derfra vil ikke påvirke bestandsestimatene og 0-gruppeindeksene, sier havforsker Elena Eriksen.

Veldig dårlig torskerekruttering

De siste seks årene har det vært sterke årsklasser med torskeyngel. 

– I år blei yngelen funnet over store områder, men de tette konsentrasjonene begrensa seg til små områder. Derfor ligger det an til at vi får en veldig dårlig torskeårsklasse i år. Årets mengdeindeks ligger langt under langtidsgjennomsnittet, forteller Eriksen.

Lengden til torskeyngelen varierte fra to til 14 centimeter. Mesteparten av den lå i området 6,5–9,5 centimeter.

 

Torsk.png

Etter flere gode årsklasser med torsk, er det dårlige utsikter for 2015-årsklassen. (Illustrasjon: Elena Eriksen)

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Mye hyse og uer

Eriksen forteller at det er godt med både hyse- og ueryngel i år. Gode årsklasser fordeler seg vanligvis over store områder, noe som er tilfelle i år også. Mesteparten av den observerte ueryngelen var snabeluer.   

– Både hyse- og ueryngelen blei observert langt øst. Vi har også sett store konsentrasjoner av ueryngel vest for Svalbard. Yngelen var innenfor vanlig lengde, noe som tyder på relativt god mattilgang og gode miljøbetingelser, sier Eriksen.

 

Hyse_og_uer.png

Økosystemtoktet i Barentshavet viser at det er mye hyse- og ueryngel i Barentshavet. (Illustrasjon: Elena Eriksen)

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781