Hopp til hovedteksten
Polartorsk.jpg
Polartorsken i Barentshavet er på sitt laveste nivå på 25 år.
Foto: Monika von Minden
Utskriftsvennlig versjon

Lite polartorsk i Barentshavet

Polartorsken i Barentshavet er på sitt laveste nivå på 25 år. Under årets økosystemtokt fant vi lite yngel i Barentshavet, og det har vært dårlig rekruttering til bestanden i mer enn ti år.

I år fant vi relativt små konsentrasjoner av polartorskyngel ved Svalbard og vest og sør for Novaja Semlja. Det er heller ikke observert sterke årsklasser av arten siden 2002. I denne perioden har vi hatt sju svake og fire gjennomsnittlige årsklasser. Dermed har det vært dårlig påfyll til bestanden, noe som igjen fører til nedgangen. Liten gytebestand, ustabile isforhold under gytingen om vinteren sammen med økte temperaturer sent på sommeren og tidlig om høsten, er mulige årsaker til den dårlige rekrutteringen. Under årets tokt ble det observert kjølige vannmaser øst for Svalbard, noe som kan forklare at det var høyere konsentrasjoner av polartorsk der enn ved Novaja Semlja.

 

Til_Gunnar-_polartorsk.jpg

Utviklingen i 0-gruppe (yngel) fra 1980 og fram til i dag. Den siste sterke årsklassen var i 2002. 

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Polartorsk er en viktig fisk i det nordlige og østlige Barentshavet. Arten er mat for både torsk, blåkveite, sel og hval. Økosystemtoktet er det eneste toktet som dekker polartorskbestanden (fra yngel til voksen fisk). Den siste sterke årsklassen stammer fra 2002 og har båret bestanden i flere år.

Sirkumpolar

Polartorsk er en sirkumpolar art som er utbredt i kalde farvann, og den har et relativt kort livsløp (mellom fem og sju år). I Barentshavet finner vi polartorsk i de nordlige og østlige områdene. Den gyter om vinteren (desember–mars), med en topp i januar–februar. Gytingen skjer i tilknytning til isen i det sørøstlige Barentshavet. Gytefisk og egg har også blitt observert i enkelte fjorder på Svalbard, noe som tyder på at polartorsken gyter i denne regionen i løpet av februar og mars.

 

Polar_cod_2015.jpg

Under årets tokt ble det observert kjølige vannmaser øst for Svalbard, noe som kan forklare at det var høyere konsentrasjoner av polartorskyngel der enn ved Novaja Semlja.

Copyright Havforskningsinstituttet / Pinro

 

Hunnene er i stand til å gyte mer enn én gang, mens hannene (som bruker mye energi for å modnes og lage kjønnsprodukter) mest sannsynlig dør etter én gyting. Polartorsken produserer store, flytende egg (1,5–1,9 mm). De er utbredt sørøst i Barentshavet og langs vestkysten av Novaja Semlja. Inkubasjonstiden til eggene kan vare i 1,5–3 måneder, og både egg og små larver er funnet i høye konsentrasjoner under isen eller i de øvre vannlagene etter at isen smelter.

Varierer mye

Den modnende bestanden av polartorsk beiter på store planktonorganismer nord for polarfronten, og om høsten er de observert i de nordlige og østlige delene av Barentshavet. Den totale bestanden av polartorsk har variert mye, fra 86 000 tonn i 1986 til cirka to millioner tonn i 2001 og 2006.

 

BESS-15_polar_cod_Total-distribution.jpg

Utbredelse av voksen polartorsk i 2015. I år ble biomassen til polartorsken målt til 148.000 tonn. Det er det laveste nivået i løpet av de siste 25 årene.

Copyright Havforskningsinstituttet / Pinro

 

Årets økosystemtokt dekket hele Barentshavet og vest og nord for Svalbard, og biomassen til polartorsken ble målt til 148.000 tonn. Det er det laveste nivået i løpet av de siste 25 årene. I tillegg til dårligere rekruttering fører større overlapping med torsk til økt beiting på polartorsk. Høyere temperaturer i de nordlige og østligere delene av Barentshavet fører mest sannsynlig til nedgang for de arktiske planktonartene, noe som igjen påvirker mattilbudet til polartorsken.

I årene som kommer er det viktig å opprettholde økosystemtoktet på samme nivå om i dag og kanskje øke innsatsen i den nordlige (spesielt nordøstlige) delen av Barentshavet, blant annet for å overvåke situasjonen for økologisk viktige fiskeressurser.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet