Hopp til hovedteksten
Elv
Foto: Kevin Glover
Utskriftsvennlig versjon

Kan forutsi endringer hos villaks

Det kan ta mange generasjoner før genetiske endringer i de ville laksebestandene blir målbare som følge av at rømt laks gyter sammen med villfisken. Ved hjelp av en ny øko-genetisk modell kan forskerne nå forutsi både hvordan villfisken blir påvirket og hvor fort endringene skjer.

Med utgangspunkt i omfattende data om livshistorie fra flere bestander og grunnleggende kunnskap om genetisk påvirkning, har forskere ved Havforskningsinstituttet i samarbeid med internasjonale eksperter utviklet en økologisk-genetisk modell, altså en modell som kobler sammen økologisk og biologisk kunnskap.

Modellen kan predikere evolusjonær påvirkning og genetiske endringer i ville bestander forårsaket av rømt oppdrettsfisk. Siden rømt oppdrettsfisk sammen med lakselus er de viktigste miljøutfordringene i dagens akvakultur (les mer i Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 og om metodene som brukes), har dette arbeidet stor betydning og vil bli brukt i rådgivningen fra Havforskningsinstituttet.

Som å varsle klimaendringer

Den nye modellen kan sammenlignes med modellene som varsler klimaendringer.

- Også klimaendringer er vanskelige å se dag for dag, men modellene viser tydelig at det er endringer på gang. Tilsvarende vil den nye modellen vi har utviklet kunne forutsi konsekvensene ved at oppdrettsfisk krysser seg med villaks, forteller Kevin Glover som er forskningsgruppeleder for populasjonsgenetikk ved Havforskningsinstituttet.

Klar til bruk

Den ferdige modellen blir nå brukt til å studere hvilke biologiske endringer vi kan vente når oppdrettslaks krysser seg med villaks, hvor store endringene blir og hvor lang tid det tar før endringene kan observeres. I tillegg viser modellen også sammenhengen mellom graden av innblanding av rømt oppdrettslakslaks og biologiske endringer i bestanden. Vi vil også studere hvordan naturlig seleksjon kan motvirke påvirkningen fra rømt laks.

Kan brukes i alle elver

Modellen kan i utgangspunktet brukes i alle elver, men det trengs noen basisopplysninger.

- For å modellere utviklingen hos villaksen i en elv, trenger vi opplysninger om den ville bestanden og vi må vite omtrent hvor mye rømt laks som er i elven i perioden når laksen gyter. Hvor sikre resultat vi får ut av modellen er selvfølgelig avhengig av kvaliteten på tallene vi putter inn i den, sier Glover.

Tidligere har forskere fra Havforskningsinstituttet vist at villaks blir genetisk påvirket når den gyter sammen med oppdrettsfisk, men det er først nå det blir mulig å si noe om hvilke og hvor store endringer som oppstår og hvor lang tid det tar.

- Siden endringene som skjer i ville bestander på grunn av innkryssing av oppdrettsfisk tar mange år, og er vanskelige å måle i naturen, blir den nye modellen et viktig verktøy når vi skal undersøke slike endringer, sier Glover.

Referanse

Den nye modellen er utviklet som en del av det strategiske instituttprogrammet Interact som er finansiert av Forskningsrådet. Programmet blir ledet av Kevin Glover. Selve dataprogrammet som ligger bak modellen tok to år å produsere, og resultatet er nylig publisert i PLoS ONE:
IBSEM: An Individual-Based Atlantic Salmon Population Model.

Kontaktpersoner

Kevin Glover
480 40 035
Terje Svåsand
994 89 985