Hopp til hovedteksten
Moden laks
Tidlegare i år fann forskarar på Havforskingsinstituttet kjønnsmodningsgenet hos laks.Det trengs meir kunnskap om korleis dette genet fungerer, og forskingsrådet har løyvd 8 millionar til nye genetikkstudiar.   
Utskriftsvennlig versjon

Genetisk styring kan hindre kjønnsmodning hos oppdrettslaks

Pubertetsgenet hos laks er identifisert. Oppdagelsen kan brukes til presis og effektiv avl av laks som modner sent. Slik avl kan erstatte lysstyring og andre metoder som er brukt så langt for å hindre tidlig kjønnsmodning.  

Miljøendringer (varmere sjøtemperaturer) og nye, raske produksjonsmetoder for smolt gjør at lysstyring har begrenset effekt i dagens oppdrettsnæring. 

Viktig funn på flere plan

For de fleste arter er det ikke kjent hvilke faktorer som setter kjønnsmodningen i gang. Det har vært en gjengs oppfatning at flere gener har vært involvert i prosessen hos laks. Funnet av det ene genet som styrer kjønnsmodningen er dermed en sensasjon i seg selv; i tillegg til at oppdagelsen vil få stor betydning for avlsprogrammene i oppdrettsnæringen.
Det er to forskningsmiljøer, med tyngdepunkt i henholdsvis Havforskningsinstituttet og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), som parallelt har funnet frem til kjønnsmodningsgenet til atlantisk laks. Forskerne fra Havforskingsinstituttet har samarbeidet med Uppsala Universitet. Deres studie, som viser at funnet også gjelder for oppdrettslaks, er nettopp publisert i Plos Genetics. 

Dårlig vekst, kjøttkvalitet og risiko for sykdom

I oppdrett av laks er tidlig kjønnsmoding negativt. Laksen får redusert vekst, svekket motstandskraft mot sykdom og dårligere kjøttkvalitet. Det ideelle er at laksen fortsatt er umoden ved slakt.

– Tidlig kjønnsmoding kan vi unngå hvis vi bruker laksebestander som er avlet til sen modning. Dette vet vi fordi vi har sett at de ulike variantene av genet leder til tidlig eller sein moding også hos oppdrettlaks. Ved å bruke sent modnende laks reduserer vi også risikoen for genetisk påvirkning fra rømt laks, siden sent modnende fisk oftere dør før de kan gyte, sier Anna Wargelius. Hun er en av artikkelforfatterne og leder forskningsgruppen Reproduksjon og utviklingsbiologi på Havforskningsinstituttet.

Samme som for mennesker

Forskergruppen har kartlagt arvestoffet (genomet) i laks som modner tidlig og sent. Laksen kom fra seks elver på Vestlandet. Med denne metodikken klarte forskerne å identifisere et område i kromosom 25 som er med på å bestemme alder ved kjønnsmodning hos laks (se figur 1). Videre studier viste at ett gen, vgll3, er svært viktig for å styre modningsalderen. Det samme genet er tidligere knyttet til tidspunktet for puberteten hos mennesker. Funnet støtter teorien om at det kan være en generell mekanisme som styrer alder ved kjønnsmodning hos virveldyr.

Genetiske forskjeller i laksens genom

Oversikt over genetiske forskjeller i laksens genom, med en topp i kromosom 25 (Chr25) som viser til de signifikante forskjellene som er mellom fisk som modner etter ett eller tre år i sjø.
 

Kan også hjelpe villaksen

Funnet av kjønnsmodningsgenet betyr at oppdretterne kan gjennomføre presis avl med dette konkrete genet. Metoden er kostnadsbesparende, og kan enkelt tilpasses eksisterende avlsprogrammer.
Sen kjønnsmodning gir bedre velferd for oppdrettsfisken og bidrar dermed til mer bærekraftig lakseproduksjon. I tillegg kan den genetiske predisposisjonen for alder ved kjønnsmoding brukes i forvaltningen av vill laks.

– Vi kan finne ut hvor mange tidlig modnende og sent modnende fisk det finnes i ville bestander av laks, og se om og hvordan dette forandrer seg over flere år. Det vil gi oss bedre kunnskap om laksestammene. Det kan for eksempel gi oss et mål på hvor mye akvakultur påvirker de ville stammene, forklarer Anna Wargelius.

Økt kunnskap om puberteten

Forskerne undersøker nå videre hvilke funksjoner kjønnsmodningsgenet har. Det er kjent at genet påvirker fettmetabolismen hos mus, så funksjonen kan være linket til fettinnholdet også i fisk. Studiene vil bidra til økt kunnskap om pubertet hos virveldyr.

– Hvis vi kjenner funksjonen til proteinene som avkodes av de aktuelle genene, kan vi forklare hvordan pubertet styres ned på celle- og gennivå. Denne kunnskapen kan bidra til en grunnleggende forståelse av pubertet også hos oss mennesker, sier Anna Wargelius.