Hopp til hovedteksten
Sild på dekk
Sild på dekk
Foto: Aril Slotte
Utskriftsvennlig versjon

Trolig mindre nedgang i gytebestanden av NVG-sild enn ventet

Vinterens gytetokt gir ikke noe entydig svar, men mye tyder på at nedgangen i gytebestanden av norsk vårgytende sild kan være noe mindre enn hva de offisielle tallene fra ICES viser.

På toktet ble det gjort detaljert akustisk dekning av bestanden fra Møre til Fugløybanken, og det ble tatt biologiske prøver for å dokumentere lengde- og aldersfordeling i gytebestanden. Den høyeste akustiske tettheten ble målt i et smalt belte nær kysten, et signal på at silda er på vandring langs kontinentalsokkelen mot gytefeltene i sør.

Optimisme tross usikre tall

Indeksen for gytebestanden fra dette toktet er på 6,2 millioner tonn med en usikkerhet på 19,6 %. Dette er et relativt tall og må vurderes i forhold til tidligere års toktindekser. På det forrige gytetoktet, i 2008, ble gytebestandsindeksen estimert til 7,2 millioner tonn. Fra 2008 til 2015 har det offisielle gytebestandsestimatet fra assessmentet i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) blitt halvert.

Indeksen fra gytetoktet inngår som et element i bestandsberegningene. Toktet fører derfor ikke til noen umiddelbar endring verken i kvoter eller bestandsberegning. Resultatene tas med til ICES til høsten, der det gjennomføres en oppdatert bestandsestimering og utvikles råd for høsting av silda.

Ulik fordeling av årsklassestyrker mellom maitokt og gytetokt

Et annet interessant resultat fra årets gytetokt er at aldersfordelingen er svært lik den som er observert i det norske fiskeriet høsten 2014. Her dominerer 2004-årsklassen klart i forhold de middels store årsklassene fra 2006 og 2009. Til sammenligning viser årsklassefordelingen fra maitoktet at 2004-årsklassen er mer på nivå med 2009-årsklassen. Gytetoktet viser også at 2011-årsklassen er nesten på linje med 2009-årsklassen. De observerte forskjellene understreker viktigheten av å ha flere tokt som måler årsklassestyrke, men bekrefter også at rekrutteringen etter 2004 har vært relativt svak.

Bestandsvurderingen og rådgivningen på norsk vårgytende sild har i senere år i hovedsak basert seg på beregninger av årsklassestyrker målt på det internasjonale økosystemtoktet i mai, pluss fangstdata. Ifølge ICES’ bestandsvurderinger har gytebestanden av NVG-sild gått ned siden 2009 og var i begynnelsen av 2015 beregnet til å være 3,5 millioner tonn.

Trenger en skikkelig evaluering av bestandsvurderingen

De enkelte estimatene fra gytetoktet inneholder stor grad av usikkerhet. Likevel konkluderer vi med at resultatene indikerer en usikkerhet omkring nivået på gytebestanden, og at de understreker viktigheten av det planlagte evalueringsarbeidet av bestandsvurdering og rådgivning som skal pågå fremover mot februar 2016 i regi av ICES. Havforskningsinstituttet arbeider også med å forbedre den akustiske målemetodikken for estimering av bestandsstørrelse av norsk vårgytende sild.

Larvetokt neste

Havforskningsinstituttet skal gjennomføre et sildelarvetokt i april og et nytt økosystemtokt i Norskehavet i mai. Resultatene fra disse toktene legges frem i den internasjonale bestandsvurderingen i september sammen med resultatene fra gytetoktet. Dernest vil den krevende evalueringsprosessen pågå i noen måneder med arbeid fra forskere i flere land, med en klar målsetning om å forbedre bestandsvurderingen og rådgivningen på denne kommersielt viktige bestanden. Havforskningsinstituttet setter selv inn store ressurser og tar styring i denne prosessen.

Erfaringer fra årets tokt

Værmessig er det utfordrende å gjennomføre tokt i februar, men siden årets tokt ble gjennomført av tre fartøy, kunne man raskt dekke store områder når været tillot toktaktivitet. Det var mer utfordrende at ingen av fartøyene var utstyrt med senkekjøl som reduserer problemene med bobler nær overflaten ved dårlig vær, og det var uheldig for den akustiske tolkningen at man kun hadde én akustisk frekvens. For fremtidige tokt er det ønskelig at alle fartøyene kan tråle. Dette vil gi sikrere data på aldersfordeling, og flere trålhal vil også hjelpe i analysene av data fra ekkoloddene.

Bekymringer fra næringens observatører

Næringen hadde to observatører om bord som uttrykte bekymring for tapt biomasse når det ble stopp i toktet på grunn av dårlig vær, siden silda var på sterk vandring sørover. Dette er ikke inkludert i estimatet, siden det ikke er uvanlig med slike stopp på tokt. Vi antar derfor at toktene er sammenlignbare.

Det er for øvrig usikkert om stoppene i årets tokt har bidratt til større underestimering og usikkerhet enn i tidligere tokt. Estimatet tar ikke hensyn til mulig tap av biomasse for sild som står for høyt i vannmassene, samt biomasse som vandret inn på kysten direkte fra vest i Norskehavet. Dette bekymret næringens observatører på toktet, særlig i de nordligste deler av dekningsområdet, og forskerne kan heller ikke utelukke at dette har medført underestimering av bestanden. Det må likevel poengteres at sonardataene var i overensstemmelse med observasjoner fra ekkolodd, noe som tilsier at problemet med tapt sild høyt i vannmassene ikke er betydelig.

Strata og transekter

Strata og transekter dekket med akustiske undersøkelser 2-14.februar 2015 med Nybo, Inger Hildur og Ligrunn


Utbredelse og tetthet av sild

Utbredelse og tetthet av sild observert under gytetoktet 2-14.februar 2015.


Gytebestand sild

Offisiell gytebestandsestimat fra ICES assessment (svart linje; ICES WGWIDE 2014), og toktindeksene fra gytetokt (i rødt; usikkerhet [CV] er indikert med svart vertikal linje for 2015 datapunkt) og fra maitokt (i blått).


 

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Kontaktpersoner

Aril Slotte
995 19 782