Hopp til hovedteksten
Steinkobbe
Foto: Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Selinvasjon på Sørlandet?

I 2015 skal Havforskningsinstituttet igjen telle sel på Sørlandet. Pressen og lokale fiskere har den siste tiden skrevet mye om den voksende bestanden av steinkobbe. Her kan du lese Havforskningsinstituttets redgjørelse for situasjonen.

Selinvasjon på Sørlandet? Av ARNE BJØRGE, forsker ved Havforskningsinstituttet
 
I vinter har det tydeligvis vært mye sel langs kysten av Sørlandet. Det er steinkobbe det dreier seg om. Spørsmålet er om dette er lokale selstammer som har vokst til, eller om det er invasjon av sel fra andre områder? I svenske og danske områder av Skagerrak og Kattegat var det i 2010 minimum 17,800 steinkobber, i Vadehavet mellom Esbjerg i Danmark og Texel i Nederland var det minimum 17,500 steinkobber, og disse bestandene var i vekst. Om sommeren er steinkobbene stedbundne i forbindelse med forplantningssesongen i juni-juli og hårfellingssesongen i august. I vinterhalvåret er de ikke like knyttet til sine hjemsteder. Det kan derfor ikke utelukkes at det er dyr fra de store bestandene i våre naboland som har trukket inn til kysten av Sørlandet. Grunnen til en slik selinvasjon kan være at de finner mer mat langs kysten av Sørlandet enn de finner i sine hjemlige trakter.

Men det kan heller ikke utelukkes at det er lokale stammer som har vokst til. Steinkobbehunnene blir kjønnsmodne fra fireårsalderen og får deretter en unge hvert år. De kan bli over 20 år gamle. I Norge har vi tidligere sett bestandsøkning på om lag 5% i året, men etter selepidemiene i 1988 og 2002 ble det observert årlig gjenvekst på over 12% enkelte steder i Vadehavet. Med så høy vekstrate vil bestandene fordoble seg hvert sjette år.

Er det sel fra stedegne bestander som nå oppholder seg på Sørlandet kan bestandstilveksten reguleres gjennom jakt. Det er Havforskningsinstituttet som på grunnlag at tellinger tilrår om det skal åpnes for jakt, men det er Fiskeridirektoratet som fastsetter kvoter. Det bør være minimum 50 steinkobber i et forvaltningsområde (som pr i dag er hvert fylke) før instituttet tilrår åpning for jakt. Men er dyrene som nå oppholder seg på Sørlandet gjester fra de veldig store bestandene i våre naboland, monner det lite med en jakt på Sørlandet.

Hva betyr det så at en har mye sel ved kysten? Det kan være en plage for garnfiskere at sel går seg fast i garna og drukner. Før de drukner rekker de nok å rulle sammen garnet så det ikke lenger fisker slik det skal. Selene kan nok også ha en innvirkning på fiskebestandene lokalt. Steinkobbene spiser stort sett bare fisk og en gjennomsnittlig steinkobbe som spiser feit fisk, for eksempel sild, trenger om lag 2,5 kg pr dag. Spiser de mager fisk må de ha om lag 4 kg daglig.

Hva spiser de så? Dietten varierer nok med hva som er tilgjengelig, både geografisk og over tid. En undersøkelse vi gjorde av dietten hos steinkobber gjennom to år ved Hvaler i Østfold viste at der var øyepål favorittmaten. Øyepål utgjorde hele 85% av dietten det ene året og 53% det andre året. En sammenlignende undersøkelse ved Froan i Sør-Trøndelag i samme perioden viste at øyepål også der var viktigste byttedyr, men her var sild og sei også viktige. I tillegg til de viktigste byttedyrene var det innslag av en lang rekke fiskearter i dietten.

Øyepål er en liten torskefisk som er meget tallrik og svømmer i stim, som regel over mudderbunn, på mellom 80 og 300 meters dyp.

Mange sel på et skjær nær Lyngør, februar 2015
Foto: Asbjørn Aanonsen, Tvedestrand kommune


Havforskningsinstituttet teller bestanden av steinkobbe hvert femte år. Sist det var telling på Sørlandet var i 2010 (og da fant vi svært få dyr) og en ny telling står for tur i 2015. Steinkobbene telles i august fordi da har de hårfelling og ligger mye på land. Telletallet blir et minimumsanslag for bestandsstørrelsen (fordi på tross av hårfelling vil det trolig alltid være noen dyr som er i vannet og ikke blir telt).

Som forberedelse til tellingen i august 2015 er vi veldig interessert i opplysninger om hvor vi har størst mulighet for å finne sel. Den 24. juni i 2014 sendte vi en henvendelse til samtlige formenn i lokale fiskarlag i Agderfylkene og ba om opplysninger på skjær der selene vanligvis legger seg opp, eller navn på personer som kunne ha slik kunnskap. Vi ba om svar innen 4. juli 2014, men vi fikk ikke et eneste svar. Vi vet ikke om det betyr at det ikke var særlig med sel langs Sørlandskysten på det tidspunktet, eller at fiskerne ikke oppfattet selen som et problem. Det står i alle fall i sterk kontrast til det engasjementet vi ser i selspørsmålet nå.

Før tellingen i august håper vi å få mer informasjon om aktuelle steder. Kanskje er Statens Naturoppsyn og lokale jeger og fiskerforeninger de rette instansene å henvende seg til.

Vi ser det som viktig å få kunnskap om størrelsen og utviklingen av lokale, stedegne bestander av sel slik at vi kan få tilpasset en riktig forvaltning av bestandene. Det er vedtatt forvaltningsplaner for begge kystselartene i Norge, og Stortinget har gitt sin tilslutning til hovedprinsippene i disse forvaltningsplanene. Det vil derfor være slik at de anbefalinger som kommer fra Havforskningsinstituttet og de beslutninger som tas av Fiskeridirektoratet vil være i samsvar med forvaltningsplanene.

Kontaktpersoner

Arne Bjørge
913 14 810