Hopp til hovedteksten
Norskehavet
Norskehavet
Utskriftsvennlig versjon

Oppdatert dokumentasjon om Norskehavet

De store fiskebestandene i Norskehavet høstes bærekraftig og miljøtilstanden i Norskehavet er fortsatt gjennomgående god. Men klimaendringer og havforsuring gjør havområdet varmere og surere – og skaper uforutsigbare rammer for den langsiktige forvaltningen.

Det faglige grunnlaget til forvaltningsplanen for Norskehavet er nå oppdatert. Rapporten er laget i samarbeid mellom de tre rådgivende gruppene Faglig forum, ledet av Miljødirektoratet, Overvåkingsgruppen, ledet av Havforskningsinstituttet og Risikogruppen, ledet av Kystverket (Risikogruppen inngår nå i Faglig forum). Miljødirektoratet har hatt den overordnede ledelsen og mer enn ti etater og institusjoner har deltatt i arbeidet.

Bærekraftig høsting av de store fiskebestandene

De store fiskebestandene i Norskehavet, makrell, sild og kolmule, høstes bærekraftig. Makrellbestanden har ekspandert betydelig de siste årene, og er nå å finne i store deler av Norskehavet. Mens bestanden av kolmule er i god forfatning, har bestanden av sild minket betydelig de siste årene og er nå beregnet til å være under føre-var grensen. Mengden dyreplankton, som er en sentral matkilde for disse store fiskebestandene, har avtatt i mange år men er nå vekst i igjen. For mindre fiskebestander som tidligere har vært overbeskattet er bildet blandet.

Varmere og surere hav

Temperaturen i Norskehavet har økt betydelig de siste tiårene og særlig det siste tiåret har vært bemerkelsesverdig varmt. Dette vil påvirke både utbredelsen og sammensetningen av artene, noen arter har trukket lengre nord og nye arter har trukket inn fra sør. Siden 2008 er det også påvist at økt CO2-innhold i atmosfæren er målbart som forsuring i Norskehavet. Det er stor usikkerhet om hvordan og hvor raskt klimaendringer og havforsuring vil påvirke havmiljøet i Norskehavet.

Koraller og sjøfugl

Gjennom kartleggingsprogrammet Mareano er det de siste årene funnet en rekke nye korallrev, korallskoger, sjøfjær og svamp i Norskehavet. Forekomstene er større enn vi antok i 2008. Sjøfuglbestandene har i store trekk fulgt samme utvikling som fram til 2008 med fortsatt nedgang for arter som krykkje og lomvi. Svært få sjøfuglbestander har hatt en positiv utvikling i perioden.

Lave nivåer av forurensing

Overvåkingen viser at Norskehavet fortsatt er lite forurenset. Langtransportert forurensning via luft- og havstrømmer er likevel en utfordring som det er viktig å følge med på. Nivåene av fremmede stoffer i sjømat er generelt under grenseverdiene for menneskelig konsum, og det  viser at sjømat fra norske farvann er trygg for forbrukerne. Et unntak er blåkveite, hvor noen fiskefelt er stengt på grunn av forhøyede nivåer av PCB og dioksinlignende PCB.

Nivåer av menneskelig aktivitet

Færre fiskefartøy enn tidligere opererer i Norskehavet, men den gjennomsnittlige størrelsen på fartøyene har økt. Den største fiskeriaktiviteten foregår som tidligere utenfor Møre, ved Haltenbanken, på Sklinnabanken og Sklinnadjupet og langs Eggakanten. Antall oljefelt i produksjon har økt fra 10 i 2008 til 16 i dag. Volumet av skipstrafikk har endret seg lite i denne perioden, men innføring av et trafikkseparasjonssystem gjør at de største skipene og tankskipene nå går lenger fra kysten enn før.

Les mer:

 

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Per Arneberg
932 47 562