Hopp til hovedteksten
Havforskning_i_nord_forside-1.jpg
Ottar er Tromsø museums populærvitenskapelige tidsskrift. Årets første utgave handler om havforskning i nord. (Faksimile)
Utskriftsvennlig versjon

Makrell møter snøkrabbe

Det har skjedd store endringer i økosystemene til havs de siste årene. Mest synlig er snøkrabbas inntog i Barentshavet og store makrellstimer i farvannene utenfor Nord-Norge. Dette og mer til kan du lese om i det nye nummeret av Ottar. Heftet lanseres onsdag 4. mars.

For noen år sia var makrellen så sjelden i Nord-Norge at lokalaviser skrev om det hver gang noen hadde fått et eksemplar av arten på stang eller håndsnøre. I dag er slike avisoppslag historie fordi makrellen er blitt så vanlig at det ikke er noe å skrive om. De siste årene har den blitt registrert så langt nord som til Svalbard og Jan Mayen. Oppslagene om enkelteksemplarer av snøkrabbe i Barentshavet er også borte. På kort tid har snøkrabbebestanden gått fra å være en sjelden gjest til å bli så stor at det drives kommersielt fiske etter den.

Spiskammer og medisinskap

Ottar er Tromsø museums populærvitenskapelige magasin, og årets første utgave er via havforskninga som foregår i nord. Forskere fra Havforskningsinstituttet skriver om hvilken rolle Barentshavet spiller i den globale matforsyninga, leserne får et innblikk i endringene i de marine økosystemene i nord, hvordan havbunnen kartlegges utenfor norskekysten og hvordan norske og russiske havforskere samarbeider for å skaffe til veie mest mulig og best mulig kunnskap om økosystemet i Barentshavet. Heftet inneholder også et kapittel om problemene som lakselus i fiskeoppdrett kan føre med seg.

– Planter og dyr som lever i de nordlige havområdene har kanskje egenskaper som kan komme til nytte i medisin, helsekost og andre bruksområder. Jakten på disse egenskapene kalles marin bioprospektering, og vi har med et kapittel om det også. Dette er et forskningsområde som det skal satses mye på i årene som kommer. Det viser blant annet åpninga av den nye biomarine smia i Tromsø, Arctic Biodiscovery Centre, sier hefteredaktør Gunnar Sætra. Til daglig er han kommunikasjonsrådgiver ved Havforskningsinstituttet.

Nye farvann og nye klienter

I heftet er det også en gjennomgang av hvordan utviklinga i havretten har påvirka oppgavene til havforskerne. Blant annet førte de økonomiske sonene som ble etablert på 1970-tallet til at kyststatene måtte øke kunnskapen sin om havområdene de fikk råderett over. Klimaendringene har også gjort at havforskerne har måttet utvide undersøkelsene sine til å omfatte områder som tidligere var dekket av is.

– Det er ikke lenger bare fiskerimyndighetene, men også miljøetater, petroleumsmyndighetene og regionale myndigheter som har behov for havforskernes kunnskap. Konsekvensen er at havforskerne må gi råd om mye mer, til mange flere, skriver forskningsdirektør Alf Håkon Hoel i heftet.

Kontaktpersoner

Gunnar Sætra
916 11 414